Verdensomspennende krigslyst

Det er lite vi vet om Osama bin Laden etter invasjonen av Afghanistan. Ingen journalist har truffet ham siden 11. september. Abdel Bari Atwan, redaktør for den Londonbaserte arabiske dagsavisen Al-Quds var blant de få som traff ham før det. Atwans palestinske bakgrunn, hans mange år i London og hans uavhengighet i forhold til de forskjellige regimene i Midt-Østen, plasserer ham godt for å studere historien bak organisasjonen al-Qaida. Han traff bin Laden i de 3000 meter høye afghanske fjellene i 1996, og er antakeligvis bedre rustet enn de fleste til å forklare Vestens lesere innholdet av al-Qaida-lederens budskap.

I boken The Secret History of al-Qa’ida («Den hemmelige historien om al-Qaida»)¹ dveler Atwan lenge ved bin Ladens bakgrunn, ved hans oppvekst i det beste miljøet i Saudi-Arabia. Han var en meget velstående mann da han la alt bak seg for å vie seg til kampen mot den sovjetiske invasjonen i Afghanistan og senere til kampen mot USA, som han oppfattet som okkupant av den arabiske halvøy. Det er altså ikke underlig at mange muslimer ser på ham som en stor revolusjonær, en mytisk person på linje med David i kampen mot Goliat. Særlig i den arabiske verden som hadde opplevd flere nederlag i forhold til amerikanske og israelske prosjekter. Og til tross for at de aller fleste arabere fordømmer al-Qaidas ekstreme bruk av vold og ikke ønsker å leve i samfunn med den mest ortodokse sharia som eneste lov.
Bin Ladens møte med Ayman al-Zawahiri, lederen for de egyptiske jama’at islamiyyah, ble utslagsgivende og skapte allianse mellom en radikal religiøs ideologi og den pan-arabiske lære som var blitt sterkt svekket etter de revolusjonære arabiske regimenes nederlag. Motstanden mot den amerikanske invasjonen av Irak ble et betydningsfullt møtested for de to ideologiene. Ifølge Atwan, er Irak i dag en viktigere base for al-Qaida enn det Afganistan var.
«Al-Qaida er et helt unikt tilfelle i de radikale organisasjoners historie. Gjennom den muslimske diaspora og særlig ved bruken av internett er det den eneste som retter seg til et så stort publikum,» sier Atwan i et av bokens mest interessante kapitler.
Under den litt enkle tittelen Quand Al-Qaïda parle («Når al-Qaida snakker»)², har Farhad Khosrokavar samlet uttalelser fra flere fanger i franske fengsler. De fleste av dem er siktet for å «ha hatt forbindelse med organisasjoner som støtter terror-organisasjoner» – et av disse anklagepunktene som gjør det mulig å gå utenom rettsstatens prinsipper, men uten at det ser slik ut. Det er altså usikkert om disse fangene virkelig er representanter for al-Qaida. Men de gir likevel klart uttrykk for hva radikal islamisme går ut på. Det som er interessant er den individuelle utviklingen hos hver av disse unge mennene, inkludert en konvertitt fra de franske oversjøiske områder og en sønn av en harki (brukes om nordafrikanske militære som valgte å slåss på franskmennenes side under frigjøringskrigen. Overs. anm). Deres fortellinger – som utgjør bokens vesentligste innhold – viser at hver livshistorie er forskjellig og at det ikke finnes noe sånt som en «typisk» radikal islamist. Men at de alle derimot oppfatter Vesten som undertrykkende og fiendtlig innstilt til islam.
I bokens andre del forsøker forfatteren å finne frem til et fellestrekk, en begivenhet eller en prototyp som kan forklare oppslutningen om denne radikalismen (for eksempel valgavbruddet i Algerie i 1992 eller avvisning i samfunnet der de lever). For denne islamske radikalismen dyrker en dødskultur som har lite til felles med det man finner i tradisjonell djihad. Deltagerne oppfatter den som frelse og står for et hat mot Israel og jødene. De er overbevist om at de selv «utgjør en elite som skal lede en verdensomspennende djihad i kampen mot Vesten».
Som Abdel Bari Atwan understreker i sin bok, ligger det en katastrofal politisk situasjon til grunn for denne verdensomspennende krigslysten, en situasjon som de fleste tilhengerne av sivilisasjonssjokkteorien pleier å glemme. «Så lenge det finnes en forbindelse mellom dagens amerikanske politikk og den kroniske uroen i Midt-Østen, vil al-Qaida regelmessig øke i styrke og aktivitetsområde.»
@Fotnote:2 Farhad Khosrokavar, Quand Al-Qaïda parle, Grasset, Paris, 2006. Se også hans bidrag i Muslims in prison. Challenge and change in Britain and France, Palgrave, London, 2005.

1 Abdel Bari Atwan, The Secret History of al-Qa'ida, Saqi, London, 2006.
2 Farhad Khosrokavar, Quand Al-Qaïda parle, Grasset, Paris, 2006. Se også hans bidrag i Muslims in prison. Challenge and change in Britain and France, Palgrave, London, 2005.