Fotballplaneten

Fra 9. juni til 9. juli vil verden gå inn i en særegen tilstand idet fotball-VM går av stabelen i Tyskland. Dette er den største sports- og tv-begivenheten som finnes. Flere titalls millioner tv-tittere vil følge de 64 kampene som 32 landslag fra til sammen seks kontinenter skal kjempe i.

Det store høydepunktet vil være den 9. juli når de to beste lagene skal kjempe i selve finalen i Berlins Olympiastadion (bygget av Hitler til OL i 1936). Da vil to milliarder mennesker -- en tredjedel av verdens befolkning -- i 213 land (selv om FN bare regner 191 stater) benke seg foran skjermen. Da er det ingenting annet som betyr noe.

Kampen vil være et etterlengtet pustehull og skyve alle andre tanker vekk, noe som enkelte vil sette pris på. Ta for eksempel Frankrike. President Jacques Chirac og statsminister Dominique de Villepin kommer nok til å satse alt på denne forheksende og kollektive atspredelsen for å glemme den dunkle Clearstream-saken. Og kanskje puste litt ut.

Noen kaller fotballen en «følelsemessig landeplage».¹ Andre mener det handler om en «begeistret lidenskap».² Hvordan det enn er, så troner fotball øverst blant all internasjonal idrett. Men det er uten tvil mer enn bare en idrett. Det er derfor fotball vekker en slik storm av forskjellige følelser. Den store essayisten Norbert Elias anså fotball som den «fullstendige sosiale kjensgjerning». Man kan legge til at det er en metafor på den menneskelige tilværelse. For ifølge antropologen Christian Bromberger belyser den usikkerheten omkring individuell og kollektiv status, om det tilfeldige ved suksess og skjebne.³ Fotball krever at man tenker på individuelle spillere og på lagarbeid. Dessuten bidrar den til lidenskapelige diskusjoner om filming, juks, dommeravgjørelser og urettferdighet.

Som i livet ellers, er det flere tapere enn vinnere i fotball. Det er derfor denne sporten alltid har tiltalt beskjedne mennesker. For dem representerer fotball, bevisst eller ubevisst, deres egen skjebne. De vet at å elske en klubb betyr også å akseptere dens lidelser. Det viktigste når man taper, er å holde sammen. Takket være denne lidenskapen man deler med andre, vil man aldri mer stå alene. «You will never walk alone» synger supporterne til arbeiderklasseklubben Liverpool.

Fotball er fremfor alt en politisk sport. Den berører sentrale problemstillinger som tilhørighet, identitet og sosiale kår. I tillegg berører den religiøse elementer som myter og selvoppofrelse. Nettopp derfor egner fotballstadioner seg til nasjonalistiske seremonier og til å fremme lokal tilhørighet. Men overdreven fokus på identitet og grupperinger ender tidvis i kamper mellom fanatiske supportere.

På grunn av dette -- og selvsagt i tillegg til mye annet og mer positivt -- fascinerer fotball folket. Folket interesserer ikke bare folkeførerne, men også reklameannonsørene. Fotball er ikke lenger bare en sport, men en tv-sendt begivenhet med et enormt publikum der stjerner får betalt sin vekt i gull.

Kjøp og salg av fotballspillere gjenspeiler godt tilstanden på markedet i dagens globaliserte verden. All rikdom finnes i sør, men blir brukt i nord fordi det er de eneste som har råd til å kjøpe. Dette markedet (som oftest av naive) baner vei for nye former for menneskehandel (les Johann Harscoët sin artikkel på side 15).

Det er avsindige pengesummer som investeres i dette. Hvis Frankrike kvalifiserer seg til finalen i fotball-VM, vil prisen for en tv-reklame på 30 sekunder koste 250 000 euro (dvs. 15 årslønner for en med minstelønn i Frankrike!). Det Internasjonale Fotballforbundet, FIFA, vil motta den nette sum av 1,172 milliarder euro bare i tv-rettigheter og sponsorinntekter fra VM. Man regner at reklameinvesteringene til denne begivenheten samlet vil overstige 3 milliarder euro.

Slike pengesummer bidrar til det rene vanvidd. I fotballens verden lurer derfor forretningshaiene som styrer markedet av spilleroverganger og spillebørser. Dessuten finnes det lag som ikke vil nøle med å jukse for å sikre seg en seier. Det er utallige eksempler på dette. Skandalen som nå ryster Italia bekrefter dette nok en gang. Torinos myteomspunne fotballklubb Juventus er anklaget for å ha bestukket dommere og står nå i fare for å bli degradert til en lavere divisjon.

Slik går det altså i denne fascinerende sporten. På den ene siden utfolder den seg i all sin prakt, på den annen side skitner den til alle og enhver som kommer i nærheten av den.

oversatt av C.S.C

1 Jean-Marie Brohm, La Tyrannie sportive. Théorie critique d'un opium du peuple (Sportens tyranni. Et kritisk hypotese om opium til folket)., Beauchesne, Paris, 2006.

2 Pascal Boniface, Football et mondialisation (Fotball og globalisering), Armand Colin, Paris, 2006.

3 Christian Bromberger, Football, la bagatelle la plus sérieuse du monde (Fotball, verdens viktigste bagatell), Bayard, Paris, 1998.