En revnet støvel

Predappio er en liten, stille by med omlag 6100 innbyggere i den italienske regionen Emilia-Romagna. I dag er byen mest kjent for sitt årlige sangfuglmarked og fordi Mussolini ble født her i 1883. Men det var også her, mange år etter sin brutale død i 1945, at Mussolinis endelig ble lagt til hvile i en statelig underjordisk krypt – et mausolé er nok et bedre ord, som om han var en tidligere stammehøvding. Og det er her tilhengerne fremdeles kommer sammen for å dyrke ham tre ganger i året. Krypten ble bygget av favorittarkitektene F. Fausto og C. Bassani i 1930 da Mussolini stod på høydepunktet i sin karriere. Det ble sagt den gangen at han nøt en enorm støtte i folket, skjønt slike meningsmålinger jo er vanskelig å gjennomføre i en ettpartistat der pressen bare er delvis fri. I de tider ble han oppvartet av både Winston Churchill («Hvis jeg var italiener, ville jeg ha kledd meg i fascistenes svarte skjorte.») og av Adolf Hitler. Paven kalte ham «En mann utpekt av skjebnen.» Rektor ved Columbia University sammenliknet ham med Cromwell, og Cardinal O’Connell i Boston sa at han var et «Et regjeringsgeni som Italia hadde fått i gave fra Gud».

Grunnene til at Mussolini nådde makten i det splittede, krigsherjede Italia var komplekse. Kommunistene, sosialistene og katolikkene greide ikke å utarbeide et felles program. Og landet var preget av vold og trussel om mer vold. «Jeg kunne ha gjort dette døve (sic!), grå kammeret til en base for mine egne legioner,» sa han i deputertkammeret da han var blitt utnevnt til statsminister av en panisk og hodeløs konge. «Jeg kunne ha stengt parlamentet og utnevnt en regjering bestående bare av fascister. Jeg kunne, men jeg vil ikke, i hvert fall ikke for øyeblikket.» (…)