Kongo plyndres for ressurser

De magre gruvearbeidernes ansikt er bleket av støv. Med rungende røster synger de: «Denne jorden er våre forfedres jord, dens kopper tilhører oss». Skrålende barn og voksne ledsager de mange delegasjonene som demonstrerer ved gruveområdet Ruashi, i nærheten av Lubumbashi, sør i Den demokratiske republikken Kongo (DRC). Mwambe Kataki, Remy Ilunga og Pierre Kalume jobbet tidligere for det mektige selskapet Gecamines. Nå er de selvstendige gruvearbeidere, og kjemper på vegne av sine kolleger for ikke å bli kastet ut av gruveområdet. De er fast bestemte på å stikke kjepper i hjulene for de store selskapene som etter flere års krig kommer tilbake til Katanga.

Privatiseringen som Joseph Kabilas regjering har oppfordret til er i ferd med å bli virkelighet. Men den møter motstand: I Kivu truer gamle arbeidere fra Kamituga med å hindre det kanadiske selskapet Banro i å gjenoppta produksjonen i området. I Ituri-provinsen preges gruvene i Kilo Moto av opptøyer. De store selskapene kommer nemlig bare til å ansette et lite antall kvalifiserte arbeidere. De nye investeringsforholdene løser dem fra alle sosiale forpliktelser. Og staten har ikke nok ressurser til å ta seg av de som faller utenfor. Snart vil det sørafrikanske selskapet Ruashi Mining ta kontroll over store deler av Ruashi, og innringe det med vakter og piggtråd. (…)