Når man lever av å angripe tog

Som vanlig sakner toget farten, grunnen siger. Plutselig stormer en gruppe fram fra bak bygningene og kaster seg over vognene med kull. De greier å få med seg åtte tonn av den dyrebare lasten. Toget starter opp igjen, men blir angrepet på nytt bare noen hundre meter lengre bort. Folkene fra Kontoret for beskyttelse av jernbaneverket griper inn. Køller mot steiner. Så høres et skudd. Først skyter de i luften, så mot angriperne hvorav en blir såret. Dette er ikke polsk krim, det er en virkelig hendelse som skjedde den 13. april i år ikke langt fra sentrum av Katowice, hovedstaden i polske Schlesien. Og slikt skjer ofte.

Kullet la grunnlaget for Øvre-Schlesiens rikdom. Og kullet er fremdeles helt avgjørende der. Det er derfor tyvene angriper jernbanetransporten i området. I 2005 tjente den polske stat 1,2 milliarder zloty¹ på det såkalte «grå gullet». For bare kort tid siden, ble denne industrien ansett for å gå med tap. Men nå er tidene bedre, i stor grad på grunn av salg til Kina. Men det kommer ikke til å vare.

«Den nye PiS-regjeringen (Lov og Rett-partiet) har gjort det til sin oppgave å omstrukturere kulgruvene, akkurat som tidligere høyreregjeringer. Igjen er det snakk om å stenge gruvene,» forteller Boguslaw Zietek som er formann i gruvearbeidernes fagforening Sierpien ’80 («August -80»). Den nye vise-finansministeren Pawel Poncyliusz har sagt: «Vi er nødt til å redusere utgravningene og jeg lover ingen at vi kan unngå stengning av enkelte gruver.»²

Den forrige reformen i gruveindustrien som ble gjennomført av høyreregjeringen la smertefulle minner i Schlesien. I perioden fra 1998 til 2002 ble tjue gruver stengt og 100 000 mennesker oppsagt. Skjønt bare noen få år – og kinesisk oppgangstid – har vært nok til at gruvene nå trenger ny arbeidskraft. Men loven forbyr ansettelser…

TIL TROSS FOR dette, støttet gruvearbeidernes fagforening Solidaritet høyresiden ved parlament- og presidenvalget i Polen i september og oktober 2005 (se artikkel på denne siden). Overraskelsen var stor blant gruvearbeiderne da daværende statsminister Kazimierz Marcinkiewicz under Barbórka-festen ³ den 1. desember samme år foreslo en mulig privatisering av gruvene. Senere gikk han tilbake på forslaget, men Poncyliusz har bekreftet mulighetene. Enda et bevis på at i Warsawa er planene for gruvedriftens fremtid og spesielt Schlesiens gruvedrift langt fra klare.

Akkurat dette ble på nytt bekreftet i vår da gruvearbeiderne la frem krav om at deler av overskuddet burde komme dem selv til gode. Marcinkiewicz støttet dem, mens Poncyliusz avviste dem. En stor demonstrasjon var planlagt i Warsawa den 14. juni, men ble avlyst i siste liten da regjeringen opplyste at den aksepterte kravene.

«Hva skulle det tjene til å provosere gruvearbeiderne–Det var primitivt fra myndighetenes side å ville presentere gruvearbeiderne som grådige i håp om å sette resten av samfunnet opp mot dem. Bare få mennesker er klar over at lønningene deres ikke har økt på ti år. Og taktikken førte ikke frem: 53 prosent av alle polakker anser streik som en effektiv metode for å oppnå endringer i arbeidssituasjonen,» sier fagforeningsmedlem Zietek.

Alle vet at gruvearbeiderne veldig raskt mistet de rettighetene de hadde oppnådd gjennom kampene før 1989 for å kompensere for sine meget vanskelige arbeidsforhold. I forhold til andre yrkesgrupper, har arbeidernes lønninger gått ned etter innføringen av de økonomiske og sosiale endringene. «Akkurat nå tjener jeg litt i overkant av 1500 zloty i måneden, altså gjennomsnittslønnen på landsbasis for arbeid i gruvene. Men det aller viktigste er at jeg faktisk har arbeid og at gruven fremdeles er i drift,» sier en av de ansatte som har arbeidet ved Bobek de Bytom-gruven i mer enn femten år. Andre tjener mye mindre, for gruvene benytter kontraktører med ansatte som aksepterer å utføre det samme arbeidet for bare halvparten av lønnen.

NÅ ARBEIDER 123 000 mennesker i gruvene her, i 1989 var de 404 000. Som region er Schlesien blitt meget stemoderlig behandlet av det «frie Polen». Området er forurenset. Tungindustri er gått av moten. Gruvearbeidernes krav støtter den nyliberale læren. Kort sagt, har Schlesien integrert seg dårlig i den virkeligheten som de nye myndighetene ville skape. Til tross for at flere lokale politikere også fulgte denne linjen. I Prinsipper for en strategisk utvikling av den schlesiske region⁴ som skulle være inspirasjonskilde for det lokale myndighetene kan man lese: «De tidligere økonomiske sektorene skaper flere økologiske, økonomiske og sosiale problemer i området og bidrar til at regionen snart er tømt for alle utviklingsmuligheter.» Konklusjonen sa seg selv: Legge ned de «tidligere sektorene». Og bytte dem ut med hva? Med en slags Silicon Valley der prinsippene er «utvikling av teknologisk avanserte foretak og av intellektuelle tjenester» og selvfølgelig av «små og middelsstore bedrifter.»
De vil absolutt påtvinge gass og atomenergi»
Jacek Srokowski

Men fra 2004 har den tidligere forgjeldete gruvedriften økt sitt overskudd med mer enn to milliarder zloty. Bare selskapet Mittal Steel skaffet seg et overskudd på mer enn en milliard zloty i de schlesiske smelteovnene som det nettopp hadde kjøpt. «I går ville alle regjeringene, uavhengig av politisk farge, nedlegge den lokale tungindustrien. Men takket være den nye, rene teknologien er nå kull igjen tilbake på moten. Og likevel minimaliserer myndighetene denne industriens rolle her. De vil absolutt påtvinge gass og atomenergi,» forklarer Jacek Srokowski, journalist i ukeavisen Trybuna Górnicza («Gruvetribunen»).

Den tidligere sosialdemokratiske senatoren Jerzy Markowski har alltid følt seg knyttet til Schlesien og forklarer hvorfor det var viktig at regionen kom med i den europeiske union: «I dag skaffer Europa seg energi i områder som er politisk ustabile. Etterspørselen etter elektrisk kraft i EU vil øke med minst 56 prosent i løpet av de neste tjue årene. Europa bare venter på kull fra våre gruver. Vi kan bli hovedleverandør til dette markedet hvis vi investerer i en modernisering av gruvene og vår egen energi.»⁵

MEN SCHLESIEN er ikke bare gruver og smelteovner. Regionen har også en bilindustri. Fiat har hatt fabrikker i Bielsko-Biala og i Tychy i mer en 30 år. Og i løpet av de siste årene har også Isuzu og særlig Opel åpnet fabrikker i Gliwice. Men det aller første som springer en i øynene som tegn på økonomiske endringer er alle supermarkedene. «Det høye antall supermarkeder i vårt området er en begivenhet på landsbasis og har ført til at svært mange småbutikker har gått konkurs,» beklager Zbigniew Graczko som eier en liten matvarehandel i Ruda Slaska.

De lokale myndighetene har satt ned kommuneskatten og fristet grovt for å trekke inn de store butikkjedene i håp om at dette vil skape nye arbeidsplasser – altså i tjenestesektoren og ikke i «forurensende industri». Men det var en illusjon. Hvert nye supermarked har ført til at hundrevis av arbeidsplasser i småbutikkene er gått tapt. De store kjedene krenker med glede retten til arbeid⁶ og lønningene ligger aldri over minimumslønnen.

Det skal likevel sies at disse store butikkjedenes rolle ikke har vært helt uviktig i endringene av… schlesiernes tradisjonelle religiøsitet. Katolisismen fungerer fremdeles som det beste tilfluktssted ved vanskeligheter, men deltagelsen under messen utkonkureres nå av handling i butikkene. I Schlesien City Center i Katowice (240 butikker), det største kjøpesenteret i denne delen av Europa, har Kirken, for å bøte på dette, åpnet et kapell der det feires søndagsmesse. Før og etter handlerunden.

DUEOPDRETT ER EN tradisjon som arbeiderne i denne regionen har holdt på med i flere tiår for å glemme hverdagslivet i familoks,⁷ det triste bylivet og det tunge arbeidet. Den 28. januar i år falt den store hallen i Katowici sammen der den internasjonale duemessen skulle finne sted. Taket ga etter for snømengdene. Resultatet var 65 omkomne og flere titalls sårede. «Denne ulykken er et bilde på den nye polske kapitalismen i Schlesien – rask og maksimal profitt uten hensyn til mennesker,» forteller journalisten Jan Czarski i Katowice.

Opprinnelig kom Den internasjonale messen i Katowice i gang som et statseid foretak. Men i 1989 ble det overtatt av lokale forretningsmenn med direkte kontakt til myndighetene. Da ulykken skjedde, forklarte de ansvarlige at de ikke hadde måkt snø av taket i januar på grunn av pengemangel – skjønt overskuddet i 2005 var på nærmere 3 millioner zloty. Og resultatene av etterforskningen viste at de lovbestemte årlige tekniske kontrollene ikke var gjennomført. Ingen husker lenger hvem det var som sto ansvarlig for byggingen av selve messehallen – de forskjellige entreprenørene skyver ansvaret over på hverandre og mange av dem er forduftet for lenge siden.
Jan Czarski skjuler ikke sitt sinne: «Dette er et typisk eksempel på innbyggere som beriker seg på statseide midler og skaffer seg støtte, ikke fra markedets usynlig hånd, men gjennom kontakter hos myndighetene. Det er et helt konkret eksempel på at ansvar forsvinner og at kontroll fjernes, på korrupsjon og manglende respekt for sikkerhetsnormer. Men dersom denne ulykken ikke var inntruffet, ville da noen som helst ha interessert seg for aksjeselskapet Den internasjonale messen i Katowice? Var det snøens feil? Den gjorde jo ikke annet enn å falle. Som den alltid pleier.»

IKKE LANGT FRA ulykkesområdet ligger «Rebel Bar» i Chorzow der unge mennesker møtes hver gang en av dem kommer tilbake fra Vesten. Den hjemkomne betaler runden. Det flyter av øl og whisky. «Halvparten av mine medstudenter arbeider i Vesten, særlig i London,» sier statsviteren Piotr Wolski som var ferdig utdannet fra universitetet i Schlesien i 2000. Et av ofrene for attentatene i London i juli 2005 var fra byen her og jobbet i London for å finansiere studiene. Irland er det mest populære reisemålet blant de unge. «Arbeidet på høyspenningslinjene gir meg nok penger til at jeg kan legge noe til side og leve et normalt liv. Det er helt umulig med den lønnen man får for dette yrket i Polen,» sukker Maciek. Han reiser fra Dublin hjem til kone og barn i Chorzow flere ganger i året.

Forut for denne masseemigrasjonen skjedde det en viktig holdningsendring blant arbeiderne. På 60-tallet ønsket bare 9 prosent av de ansatte ved gruvene at deres barn skulle studere. I dag ønsker mer enn halvparten dette. Nå finnes det 27 høyskoler med til sammen 150 000 studenter i Schlesien, et enormt potensiale som dessverre blir borte på byggeplasser i London og Dublin. Men grunnene til dette er også at i mange byer i Schlesien øker områder man er engstelig for å bevege seg inn i, og der fattigdommen er enorm. Mange mennesker i Zabrze, Ruda Slaska og Bytom lever av å angripe tog som transporterer kull. Og mange barn samler metaller i stengte og forfalne fabrikker.

Likevel har Schlesien sine vellykkede borgere. I Katowice og Gliwice likner bysentrum mer og mer på by-sentrum i Vesten: luksusbutikker, motepuber, boområder beskyttet av høye gjerder og vaktselskaper. Allerede for flere år siden sa professor Jacek Wóds: «Dette er eksempler på den sosiale segregasjonen som er i rask utvikling her hos oss. Systemet krever ikke at de velstående tar hensyn til samfunnet som helhet. Utelukkende egen profitt gjelder. Det er en av svakhetene ved dette systemet.»⁸

Til tross for alt dette, har Schlesien altså et enormt potensiale. En modernisert industri kunne bidra til god utvikling av tjenestesektoren. Schlesien er det området der veiene mellom øst og vest og nord og sør møtes.

«Innbyggerne her er del av regionens styrke,» sier juristen Robert Binias som også er musiker i hip-hop gruppen Hasiok. Sammen med venner har han dannet stiftelsen Åpent Schlesien: «Vi ønsker å bevise at det er dårlig planlegging å reise vekk fra dette området som er så åpent mot andre kulturer og som fortjener å promoteres ellers i verden,» legger han til. I en av sine sanger synger Hasiok: «Ingen orker å leve lenger i min familok / jeg venter meg ingenting lenger i min svarte familok / men jeg kommer ikke til å rømme.»

oversatt av S.S.
1 1 euro tilsvarer omtrent 3,9 zloty.

2 Trzeba zrobi porzdek» («Vi trenger orden»), Nowy Przemys, Katowice, juni 2006.

3 Den hellige Barbara, gruvearbeidernes helgen.

4 Zalozenia strategii rozwoju woj. slaskiego («Prinsippene for en strategisk utvikling av den schlesiske region») under ledelse av Andrzej Klasik og Bogumi Szczupak, Katowice 1999.

5 Slask sie zmienia?» («Schlesien i endring»), Nowy Robotnik, Katowice, juni 2005.

6 Se rapport fra arbeidstilsynet i Polen: www.bip.pip.gov.pl/pl/bip/px_spr_2003_zal_11.pdf

7 Familok» er bygninger av dårlig kvalitet som ble bygget for arbeiderklassen mot slutten av det 19. århundre og på begynnelsen av det 20.

8 Bez obywatelskiej solidarnosci « (« Uten solidaritet mellom inbyggerne »), Robotnik Slaski, Katowice, april 2000.