Pedagogisk terrorrapport

The 9/11 Report – A Graphic Adaptation, som utgis nå i september av amerikanske Hill and Wang, avsluttes med en karakterbok de fleste ikke ville vist frem hjemme: «C» til gjennomgangen av kommandosystem, strategi mot islamsk terrorisme og tydeligheten i USAs profil i utlandet. «D» til internasjonalt samarbeid om dokumentsikkerhet, myndighetenes informasjonsflyt og sekulær utdanning i muslimske land. «F» («Fail») bl.a. for vurderingsrutiner av flypassasjerer og etterretningsbudsjett. Det var 9/11-kommisjonen som selv delte ut karakterene i desember i fjor, som en vurdering av hvordan presidenten og kongressen har fulgt opp anbefalingene deres. Snittet er en «D».

Tegneserieversjonen av The 9/11 Report innfrir heller ikke til en «A», men den engasjerende gjenfortellingen fortjener en «B». Rapportens 580 sider er i tegneserien krympet til 130. Innholdet er ikke bare billedlagt, det har også fått en mer fortellende dramaturgi.

Med unntak av karakterboken, er serien en ren bearbeidelse av rapporten fra National Commission on Terrorist Attacks Upon the United States. Den verken problematiserer eller legger til noen beskrivelser eller analyser. Serien er derfor mer et pedagogisk enn et politisk prosjekt. Forlaget og serieskapernes erklærte målsetning er å gjøre det komplekse stoffet mer tilgjengelig, slik at det både blir lest av flere og mer i sin helhet. Boken er til og med anbefalt av kommisjonens formann, Thomas H. Kean, som har skrevet forord.

Forfatter Sid Jacobson og tegner Ernie Colón, begge veteraner i seriebransjen, forteller særlig i bokens første del både kløktig og klargjørende. Her skildrer de kapringen av de fire flyene parallelt minutt for minutt, fra American Airlines Flight 11 tar av kl 07:59 og smadrer inn i World Trade Center kl. 08:46, til United Flight 93 krasjer i Pennsylvania kl 10:03. Billedleggingen tydeliggjør, presiserer og intensiverer hendelsene på en helt annen måte enn rapportens tekst.

Fremveksten av Al-Qaida, flykaprernes bakgrunn og planleggingen av terrorangrepet er også både interessant og medrivende fortalt, selv om persontegningene er i overkant klisjéaktig. Andre halvdel om myndighetenes etterspill, reaksjoner og anbefalte tiltak er mindre vellykket. Det merkes at serieskaperne mangler en fortellende eller dramatiserende tråd, og som tegneserie er det uspennende med side etter side med portretter og tørr fortellertekst. Innholdsmessig er dessuten flere av disse delene ganske så overfladiske.

DETTE ER LANGT fra den første politiske eller samtidshistoriske dokumentaren i tegneserieform. Tidligere serier er for eksempel Art Spiegelmans Maus (1986) om Holocaust og ikke minst hans 11. septemberrespons In the Shadow of No Towers (2004), Marjan Satrapis Persepolis (2000) om Iran, og Shotaro Ishinomori legendariske lærebok i økonomi, Japan Inc. (eng utg: 1988). Det som er nytt med Jacobson og Colóns The 9/11 Report, er at den bearbeider et offisielt politisk dokument i sin helhet. Akkurat dét har jeg ikke sett gjort før. Forlaget Hill and Wang har for øvrig varslet at de senere i år vil utgi tegneseriebiografier om Malcolm X og Ronald Reagan.

Serien har allerede før utgivelsen fått store oppslag i amerikanske og engelske aviser. En innvending har vært om lydord og serieruter sømmer seg når temaet er så følsomt. Den slaviske gjenfortellingen av rapporten er på alle måter saklig og respektfull. Hovedinnvendingen mot serien er tvert imot at den er for forsiktig, og ikke formidler noe utover rapporten. Dette er et bevisst valg fra serieskaperne, men gjør uansett serien mer tam og pregløs enn den kunne vært. Med litt godvilje kan den og gjengivelsen av karakterboken likevel leses som en utfordring om å se på hva myndighetene har gjort etter 11. september og hvorfor tiltakene er så slett gjennomført.

© norske Diplo (…)