Underlig og desorientert

I den engelske kunstnerens utstilling, The Sum Of All Possible Paths, kan man vandre i mangfoldet av hans kreative metoder og forskjellige stiler. Mellom tilfeldighet og nødvendighet, som et spill med sine regler og overraskelser.

Det finnes a priori ingen sammenheng mellom den rigorøse komposisjonen til maleriet med tittelen History Painting, der vertikale sorte og røde bånd veksles om hverandre, og dette andre verket kalt Nature Painting som framstiller et abstrakt og totalt psykedelisk rom. Likevel har de noe til felles. Disse verkene er resultateter av kreative framgangsmåter som blander tilfeldighet og nødvendighet, som i et spill med sine regler og overraskelser.

I History Painting er det en rulett som har bestemt rekkefølgen til fargebåndene. Tyson har gitt en farge til hvert tall: grønt for null, rødt for partallene og sort for oddetallene. I Nature Painting har kunstneren plassert fargepigmenter på aluminiums- og glassplater som han har varmet opp. Materialene har reagert med hverandre på forskjellige måter etter deres kjemiske sammensetning. Varmen i seg selv bestemmer hvordan de fordeles, legger seg over hverandre eller blandes.

Tyson forsøker på denne konseptuelle og lekende måten å frigjøre seg fra de antroposentriske oppfattelsene av kunst. Ved å ty både til regler og tilfeldigheter setter han sin personlige vilje i bakgrunnen. Han lar visse aspekter ved verket tre fram på sin egen måte. Det er kjemiske eller matematiske årsakssammenhenger som utfolder seg. Verkene er det endelige resultat av disse.

ER DENNE POSISJONEN et bedrageri? Kunstsamleren Charles Saatchi og kunstneren Tracey Emin lot ikke være å uttrykke dette under overrekkelsen av Turnerprisen til kunstneren i 2002. Det er ikke tilfellet hvis man ser posisjonen ut ifra ideen om å riste løs kreative elementer som befinner seg utenfor den subjektive viljen eller begjæret for å utvide kunstens potensielle område.

Tyson støtter seg til empiriske betraktningsmåter, til en vitenskapelig måte der man trekker seg tilbake fra objektet for å analysere det, og trekke ut arbeidshypoteser og nye felt for utforskning.

Hans framgangsmåte er dialektisk. Den begynner med observasjonen, for siden å tilegne seg visse data gitt av erfaringen. Verkene kalt Tabletops Tales er laget på slitte arbeidsbenker som Tyson har funnet på gata. De tilfeldige overflatene blir et påskudd for å la seg rive med av fantasien. Sprekker og riller forvandles til en mental, surrealistisk kartografi, til et planetært relieff eller til profiler av ansikter som på merkelig vis har blitt deformert.

En sans for det underlige og desorienterende kjennetegner Tysons produksjoner. Studio Wall er et verk på siden av hans vanlige produksjon. Det består av store tegninger og fungerer som en avis. Det er festet til veggene i atelieret hans, der han samler ideer eller betraktninger til sine neste verk.

På en enorm tegning av en galakse har kunstneren skrevet «Oh, sure, your situation is unique» – en annen måte å plassere egoet i en virkelighet som overskrider det. Ut ifra relativt enkle ideer, forsøker Tyson alltid å innskrive sitt arbeid i eksistensens og verdens kompleksitet. I hans pressemelding for denne utstillingen skriver han: «Jeg ønsker ikke å være unnvikende eller selvtilfreds når jeg sier at for å forklare et verks eksistens, må jeg forklare opprinnelsen til universet i sin helhet.» Noen steder leder hans tilnærming tankene mot den meksikanske postminimalisten Gabriel Orozco. En kritiker skrev følgende om Orozcos verk: det dreier seg om «å gjenskape et rom som både er fysisk og mentalt, reelt og fiktivt, der kjennetegnene både er kjente og ukjente. Å skape spilleregler som tilhører flere verdener.»

© norske Diplo. Oversatt av R.N.
Keith Tyson

Keith Tyson (f. 1969) har allerede rukket å ha viktige soloutstillinger på South Gallery London og i Kunsthalle Zürich. Han var Englands deltager på Veneziabiennalen i 2001. Året etter ble han nominert til og vant den ettertraktede Turner Prize i England.

Keith Tyson har i sine mangefasetterte verk en blanding av svart humor, det morbide og en stor samling informasjon. Selv sier han at alt henger sammen med alt, og at han som kunstner jobber med å sammenføre disse tilsynelatende ulike materialiserte fenomenene. Tysons kunst gjennomsyres av hans søken etter kunnskap og en fascinasjon både for vitenskapelige konsepter og filosofiske teorier. Uttrykket blir komplekst med en blanding av tegning, maleri, spill, objekt, maskiner og skulpturer – brukt på en leken, nysgjerrig og seriøs måte.

Louisiana Museet i Danmark viser en helt ny installasjon – Large Field Array – som består av ca. 150 bemalte skulpturer. Rent konkret forestiller disse formasjoner av radioteleskop i Arizonas ørken, men for Tyson speiler de virkelighetens enorme krefter og muligheter.

© norske Diplo. Therese Veier
1 Galerie Vallois G.-Ph. & N., Paris, til 3. sept. 2006