Av og til er filmen redd seg selv. Som om den føler seg truet av sine egne drømmer, illusjoner og hallusinasjoner. Som om den må forsikre seg om at den ikke mister sin posisjon, i en verden av kalde, harde fakta. I slike øyeblikk fungerer virkeligheten som garantist for orden. Oppskriften er da «Based on a true story», og i denne 63. biennalen i Venezia har de fleste filmene tatt denne i bruk.
I år var det særlig de amerikanske produksjonene, som i rituell selvransakelse, stadig famlet etter sin sanne kjerne. Ikke engang i Bobby, en i grunnen rørende episodefilm, stolte regissøren Emilio Estevez på sitt nett av fortellinger omkring de siste timene før drapet på Robert Kennedy. Etter å ha skildret et trist og istykkerslått Amerika på slutten av 60-tallet, kunne han ikke dy seg for å avslutte filmen med et antiklimaks i form av en messiasaktig tale fra politikeren. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
