Minoriteter til besvær

Seminaret fant sted i Fritt Ords lokaler den 20. september. De fleste av
deltakerne var frilansjournalister, journalister i små medier og
organisasjonsmennesker av mer eller mindre synlig utenlandsk opprinnelse.
Dessuten kulturministeren, et par-tre redaktører, likestillings- og
diskrimineringsombud og en statistikk- og markedsekspert fra Norsk Gallup,
alle invitert til å holde innlegg.

Statsråd Trond Giske påpekte medienes enfoldighet. Mediene unnlater å
gjenspeile mangfoldet i det norske samfunn. Journalistene intervjuer altfor
sjelden folk med flerkulturell bakgrunn, og når de først gjør det, er det
som oftest i en negativ kontekst, om sosiale problemer eller kriminalitet,
mente han. Lær av sporten!, var hans råd.

Giske traff spikeren på hodet, men ikke slik han hadde tenkt seg. Jo,
sportsjournalistene er flinke til å gjenspeile virkeligheten. Men de har
ingenting å lære bort. At bildet blir positivt, skyldes ikke deres vilje og
evner, men at de har en helt annen virkelighet å forholde seg til enn
kolleger i andre redaksjoner.

Fraværet av politisk korrekte intervjuobjekter gjenspeiler utilsiktet
sannheten et samfunn med lite stuerene holdninger, usynlige sperrer og
enkeltstående multikulturelle alibier man gjerne henter fram når man snakker
om likestilling.

Hva gjør en journalist når hun beskriver det som skjer? Hun snakker med
innflytelsesrike personer i politiske, byråkratiske og akademiske
toppstillinger, og med ledere i næringslivet. Hun snakker med såkalte
kjendiser, som ofte tilhører begge kategoriene. Og hun snakker med vanlige
mennesker som står midt oppe i dramatiske eller andre nyhetsrelevante
situasjoner, som oftest negative. I hvilken kategori finner reporteren
minoritetene? Svaret gir seg selv.
Flerkulturelle nordmenn kan med god samvitighet legge bort mye av den norske
pressen (…)