Sensasjon framfor sensitivitet

Klassekampen vil definere hva jeg står for politisk og som menneske, hvem jeg omgås, og om jeg er i godt selskap. Fordi noen av oss
«innvandrere» ikke mener det som sjefredaktør Bjørgulv Braanen synes at innvandrerne bør mene, skal vi holde munn og ikke ha diskusjonsselskaper med folk som Klassekampen er uenig med, sier Shabana Rehman til Le Monde diplomatique.

Den frittalende stand-up komikeren og skribenten dannet i sommer en diskusjonsgruppe sammen med Nina Witoszek og Hans Rustad. Hun ble uthengt i avisen som medlem i et «lukket antiislamsk nettverk». Shabana Rehman har klare synspunkter om Klassekampens engasjement i saken:

Venstresiden kjenner godt til demonene i den vestlige kulturen:
Rasismen og ondskapen finnes, men venstresiden har et dilemma: De er redd for at rasismen skal øke og at den voldelige høyrefascismen får makt over venstresiden hvis innvandrere krever sine rettigheter som mennesker. De støtter kvinnefrigjøring blant innvandrerne, men med den betingelse at de ikke forandrer seg. Et paradoks, kommenterer hun overfor Le Monde diplomatique.

Venstresiden kaller folk som har frigjort seg fra kulturelle og religiøse tradisjoner for «fornorsket» og mobber dem. Når ble universelle menneskerettigheter en norsk oppfinnelse? Minoritetene må gjennom de samme politiske frigjøringsprosessene som venstresiden selv har kjempet for. Ogs å i minoritetene er det flere måter å være mennesker på, og mangfoldet er nødvendig for at likestillingen skal bli en realitet: Homofiles rettigheter, kvinnenes rettigheter. Fri debatt med hvem man vil, også om vold i miljøet, sier hun.

Shabana Rehman er oppgitt over mistenkeliggjøringen og feilene i mediene. Selv om Klassekampen beklaget, gjentok andre aviser påstanden om at gruppen var antiislamsk og andre ting som ikke var riktige. Hun befinner seg for eksempel ikke i eksil i New York, slik avisene har hevdet, men har stor glede av et kunstnerisk stipend der:

Aftenposten var klart sløve da de trykket en artikkel av Nina Witoszek der hun hevder at også jeg var blitt truet i forbindelse med Selskapets møte og at jeg var i eksil i New York. Dessuten at det trolig var muslimske miljøer som sto bak et skyteepisode mot min søsters restaurant ett år tidligere, noe som aldri var blitt påvist og som jeg aldri hadde sagt. Nina må ha misforstått i kampens hete. Avisen tok ikke kontakt med meg for å sjekke opplysningene. Jeg fikk svar fra debattredaktør Knut Olav Åmås: Det er absolutt grunn til kritikk av kildebruk. Vi kommer til å følge opp saken.

Da Le monde diplomatique gjorde den 24.9. Shabana Rehman oppmerksom p å at rettelsene ikke var å finne i det elektroniske avisarkivet ATEKST, tok hun kontakt med Åmås, som forsikret at feilene var blitt rettet «dagen etter», slik han også gjorde tidligere overfor Le monde diplomatique. Da
Rehman undersøkte saken nærmere to dager senere, viste det eg at kun en av tre feil var rettet. Etter at hun klaget ble de i to omganger skrevet inn direkte i ATEKST, nesten en måned etter at feilene hadde stått i Signert artikkelen og var blitt gjentatt av andre medier.

Shabana Rehman står oppreist når det blåser rundt henne. Hun ville rydde opp: Hun skrev til Bjørgulv Braanen. Hadde et møte med NTB, som innrømmet at journalistene generelt er dårlig forberedt på å dekke slike saker. Hun skrev til Aftenposten og klaget på manglende kildesjekk. Hun klaget til NRKs nettavis, der usannhetene ble gjentatt: Jeg ble forresten klar over en interessant tendens. Både NRK og Klassekampen sendte unge, uerfarne jenter til å skrive om oss. Artiklene ble senere manipulert p å desken eller av sjefredaktøren, sier hun til Le Monde diplomatique. (…)