Sør-Afrika i apartheidets fallgruve

I 2005 nærmet Sør-Afrikas vekst seg fire prosent for første gang siden 1960. Regjeringen til Mandelas etterfølger, Thabo Mbeki, gjør alt for å nå en vekst på seks prosent. Dette har vært det magiske tallet siden 1994, året det første demokratiske valget ble holdt. Det uttalte målet har vært å avskaffe fattigdom. Den er nå på 31 prosent,¹ mens den (offisielle) arbeidsløsheten er på 30 prosent. Bak denne «suksessen» skjuler det seg imidlertid flere utfordringer som Mbeki-regjeringen ikke har klart å overvinne.

Under Den afrikanske nasjonalkongressen (ANC) er det «nye» Sør-Afrika langt fra å oppfylle sine løfter.² Skal vi tro sosialdemokraten Sampie Terreblanche, professor i sørafrikansk økonomisk historie, har ANCs økonomiske politikk forsterket de sosiale ulikhetene. Han mener at «det sørafrikanske samfunnet har forandret seg: før var det strengt segregert på bakgrunn av rase, nå er det et klart skille basert på sosiale klasser».³ (…)