Spenninger i Korea

Spliden på den koreanske halvøya ble brått forsterket da Nord-Korea den 5. juli i år avfyrte syv raketter på tross av gjentatte advarsler fra
USA og Japan. Disse prøveutskytningene deriblant raketten Taepodong 2 som i teorien kan nå amerikansk territorium, men som i likhet med de andre seks rakettene endte i Japanhavet strider ikke mot internasjonale lover. Men de bør fordømmes fordi dette gjør sikkerheten i Nordøst-Asia mer sårbar. Denne regionen er én av verdens potensielt mest usikre områder.

For ett år siden, den 19. september 2005, forpliktet Nord-Korea seg til å gå bort ifra sitt militære atomprogram. Denne avgjørelsen kom som et ledd i forhandlingene på seks-nasjonersmøtene (Kina, Nord-Korea, Sør-Korea, USA,
Japan, Russland).

Særlig i Sør-Korea bidro dette til økt håp. Siden gjenopprettingen av demokratiet på 90-tallet har Seoul gjort det til en førsteprioritet å utbedre forholdet til sin nabo i nord. Den daværende sørkoreanske presidenten, Kim Dae-jung, dro til Pyongyang og skrev den 15. juni 2000
under på en erklæring sammen med sin nordkoreanske kollega, Kim Jong-il.
Dette var et viktig vendepunkt i forholdet mellom de to koreanske statene.

Myndighetene i sør satset på dialog og, særlig økonomisk, handel. I
tillegg ønsket man en utvikling av felles interesser for å minske landenes forskjeller, forebygge konflikter samt å legge til rette for en eventuell gjenforening.

Siden den gang har summen av samhandel kommet opp i en milliard dollar.
Sør-Korea blir dermed Nord-Koreas nest største handelspartner, etter Kina.
På den 38. nordlige breddegrad ble et spesielt handelsområde opprettet i
Kaesong. Her har bedrifter fra sør etablert seg og til sammen ansetter de rundt åtte tusen nordkoreanere. Trass i vedvarende hindringer jobber de to statene dessuten mot en gjenåpning av jernbaneforbindelsen Seoul-Pyongyang, noe som vil frigjøre Sør-Korea fra sin enklavetilværelse.

Situasjonen ble raskt forverret etter en avtale den 19. september 2005.
Da innførte den amerikanske stat økonomiske sanksjoner mot Nord-Korea med begrunnelsen om at en bank fra Macao (Kina), Banco Delta Asia, drev hvitvasking av penger for nordkoreanske myndigheter. Dette har imidlertid aldri blitt påvist av en internasjonal granskning. Skremt av amerikanske myndigheter frøs banken i februar 24 millioner nordkoreanske aktiva. Som følge av dette trakk Nord-Korea seg fra forhandlingene p å seks-nasjonersmøtene. Landet gjentok sin rett til å besitte atombomben, og begynte den 5. juli med prøveutskytningenne som ble frarådet av FNs
Sikkerhetsråd, deriblant Kina.

Ifølge Nord-Korea ønsker ikke USA en diplomatisk løsning. Amerikanerne har en eneste målsetting: regimeskifte. I Sør-Korea er det deler av styresmaktene som deler det amerikanske synet.
«Nykonservative amerikanere vil ikke ha fred i denne regionen»
Kim Dae-jung (…)