«Dette er den største militæroperasjonen siden zapatistopprøret i 1994. Det er en regelrett invasjon som involverer både luftvåpenet, hæren og marinen.»
Denne kommentaren, signert journalisten Hermann Bellinghausen, sto på trykk den 3. oktober i år i den meksikanske dagsavisen La Jornada. Den dagen ble spesialtrente kommandostyrker fra den nasjonale marinen landsatt i Huatulco og Salina Cruz, på delstaten Oaxacas stillehavskyst. De var flankert av krigsskipet Usumacinta, 1500 marinesoldater, 20 helikoptre av typen M-18 og M-17, Hercules-fly, C-212-fly og flere stridsvogner. Om vi regner med spesialstyrkene fra hæren og Den føderale preventive politistyrken (PFP), kommer antallet involverte opp i 20 000. I flere dager sirklet helikoptre og fly over delstatens hovedstad, selve «kampsonen», det historiske sentrum, barrikadene, bygningene som var i «rebellenes» hender. I gatene sprang menn og kvinner, mens de skrek skjellsord og hyttet med nevene.
Nok en gang har de meksikanske myndighetene svart på en folkereisning med en maktdemonstrasjon. Og nok en gang er det sannsynlig at de massive militærstyrkene vil mislykkes i å kue befolkningen. Oaxacas innbyggere gjør opprør mot en guvernør de opplever som tyrannisk og korrupt, og som i tillegg ble innsatt i sitt embete etter valgfusk i 2005: Ulises Ruiz, medlem av Det institusjonelle revolusjonære parti (PRI), som hadde makten i Mexico i 71 år.1 (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal