– Alt jeg gjør, er politisk

I dokumentarfilmens historie er dokumentaristens kjennetegn nettopp det at han tar politisk stilling. Margareth Olin mener at vi i Norge har liten forståelse for hva dokumentarfilm er som film. Dokumentarfilm skal ikke være objektiv, men gjerne komme inn på en rå og usminket virkelighet.

februar 2007

Margreth Olin er en av Norges desidert største talenter på dokumentarfilm og et sterkt samfunnsengasjert menneske. Hun har laget en rekke prisbelønte dokumentarfilmer. Nå legger hun siste hånd på manuset til sin første lange fiksjonsfilm: novellefilmen Lullaby. De sterke historiene hun har fått tak i som dokumentarist, kan ikke fortelles direkte. Menneskene må beskyttes. Fiksjon er kun et virkemiddel, hun er fortsatt dokumentarist, understreker hun overfor Le Monde diplomatique. Og om politisk dokumentarfilm slår hun fast: – Objektivitet finnes ikke, bare redelighet.

Margreth Olin sa ved en tidligere anledning: «Alt jeg gjør, er politisk. Jeg klarer ikke å skille mellom en politisk agenda og dramatisk struktur.» Sammenlignet med politisk dokumentarfilm på tv, er hennes kinofilmer subtile og lavmælte. Hun virker mer nysgjerrig på menneskene enn på makten, og nærmer seg dem med varsomhet og respekt. I De mjuke hendene er det en liten seanse i et badekar som fokuserer på en eldre kvinnes kropp, såpe og vann. Poesi midt i filmen om et eldrehjem.
<emb184|left> (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal