José Saramago tar gjerne i bruk allegorier for å avsløre nyliberalismens mekanismer og konsekvenser. I en av hans tidligere romaner, En beretning om blindhet, stanser en mann på rødt lys, og blir plutselig blind. Det er det første tegnet på denne «blanke blindheten» som sprer seg i en voldsom fart. Her inviterer Saramago oss til en å reflektere over demokratiets selvmord. I En beretning om klarsyn fortsetter kritikken: «Vestlige demokratier er kun den økonomiske maktens politiske fasade. En fasade med farger, flagg og uendelig lange taler om det hellige og ukrenkelige demokratiet. Vi lever i en tid da det er lov å stille spørsmål ved alt. Med ett unntak: Demokratiet. Det er kommet for å bli, det er en etablert grunnsetning. Som en utstillingsgjenstand: 'Ikke rør'. Valgene er blitt pinlige, absurde komedieforestillinger hvor borgerdeltagelsen er svært lav, og hvor regjeringene spiller rollen som den økonomiske makts forvaltere.»
«Vestlige demokratier er kun den økonomiske maktens politiske fasade.»
José Saramago (…)Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
