«Moderniseringen» gjør sin entré

Han bøyer hodet litt framover, slik indere ofte gjør når de snakker; Amit Rayah er en ung student ved et av Indias mest prestisjetunge universiteter, Jawaharlal Nehru University (JNU) i New Delhi. «En elefant kan løpe svært fort,» sier han alvorlig. Ingen av studentene som har samlet seg rundt ham har noe å innvende mot denne påstanden. Alle er overbevist om at India før eller siden kommer til å gjenfinne sin plass i verden. I den grad at de tar igjen den kinesiske dragen? Om dette hersker det delte meninger blant studentene. Men drømmen om en ny storhetstid deler de alle.

Det var, sant nok, en tid da den indiske sivilisasjonen strålte utover hele Asia. En tid da India delte eller nesten delte Kinas plass øverst i verdensklassen, og sto for 22,6 prosent av klodens inntekter.¹ Det var i 1700. Et århundre senere, i 1820, var landets andel redusert til 15,7 prosent, halvparten så mye som i det mektige nabolandet. Etter hvert sluttet Kina seg til Indias nedgang. I så stor grad at India (med 3,4 prosent av verdens inntekter) og Kina (med 5 prosent) i 1980 var marginaliserte. Siden har sistnevnte vist at det var mulig å komme seg på fote igjen. Og New Delhi, som fortsatt henger etter, vil gjerne ta igjen forsinkelsen så raskt som mulig. For å nå dette målet har India bestemt seg for å slå lag med amerikanerne, noe som snarere skyldes pragmatisme enn ideologi.² Fra sitt kontor i New Dehli, møblert i sovjetisk 60-tallsstil, bekrefter Navtej Singh Sarna, talsmann for det indiske utenriksdepartementet, dette. Han veier sine ord: «USA er den dominerende supermakten, så det er logisk at det er fristende for oss å utvikle et godt forhold til dem.» En enkel normalisering, på sett og vis, i kjølvannet av flere årtier med en alliansefrihet som var upopulær i Washington, og et diplomati som slumret i skyggen av USSR. Et tydelig tegn på utviklingen er økningen i handelen mellom India og USA, som nesten var oppe i 12 prosent i 2005/2006, mens handelen med Russland, som tidligere var landets viktigste handelspartner, står på stedet hvil. (…)