Doha-runden med handelsforhandlinger, som ble iverksatt av WTOs Ministerråd i Qatars hovedstad i 2001, har brutt sammen. WTOs generaldirektør Pascal Lamy forsøker desperat å gjenopplive den, mens Doha-motstanderne gjennom hele forhandlingsrunden har fastholdt at ingen avtale var bedre enn en dårlig avtale. Fra begynnelsen og fram til de siste (resultatløse) meningsutvekslingene har disse forhandlingene økt risikoen for å favorisere de største jordbrukerne og svekke, eller til og med tilintetgjøre, de nye og skjøre industriene i Sør, og gjennom Generalavtalen om handel med tjenester (GATS) gjøre det mulig for den private sektoren å ta kontrollen over offentlige tjenester.
Det kan hende at Doha-sammenbruddet bare er midlertidig, og uansett innebærer det ikke at tekstene som ligger til grunn for WTO, i virksomhet fra 1995, er opphevet. WTOs landbruksavtale (AoA), Generalavtalen om toll og handel (GATT), som gjelder for industrivarer, GATS og et tjuetalls andre anordninger som WTO fører tilsyn med, er fortsatt i kraft. Men muligheten for å få dem gjennomført er nå alvorlig svekket. Vi har fått et pusterom, en slags pause innen de iverksettes. Og kanskje står vi overfor en lysning, en ny sjanse. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
