Oppsiktsvekkende få av søknadene som fire ganger årlig strømmer inn til det statlige Filmfondet, gjelder dokumentarfilmer med kritisk blikk på norsk samtid. Det samme er situasjonen hos stiftelsen Fritt Ord, den andre store sponsoren av norsk dokumentarfilm. Politisk engasjerte filmskapere reiser heller til fjerne strøk for å dokumentere krig og lidelse, brudd på menneskerettighetene, fattigdom og kulturelle spenninger. Filmfondets dokumentarfilmkonsulent Bodil Cold-Ravnkile og Fritt Ords filmansvarlige Bente Roalsvig, er begge, men hver for seg, forundret og lettere fortvilet over filmskapernes manglende interesse for eget land.
Grenseoppgangene for hva som oppfattes som samfunnskritisk dokumentarfilm er ikke helt tydelige. Journalistisk reportasje er én type dokumentar, mens en annen er kritikk innbakt i mer kunstneriske former. Men trenden er tydelig. Filmfondet mottok 350 søknader i fjor. Rundt 100 prosjekter fikk støtte. I begge bunkene var det få søkere med politisk interesse for Norge. De kritiske prosjektene som slapp gjennom nåløyet, handler eksempelvis om forholdene i Iran, Russland, Rwanda, Uganda, om FNs sikkerhetsråd eller spenningen mellom Sør- og Nord-Korea. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
