«Jeg skjønte raskt», bemerker Michel Rocard, «at Mitterrand ga en ganske nøyaktig beskrivelse av virkeligheten da han sa: ’Det fins ikke noe Sosialistparti, bare venner av François Mitterrand.’» For presidenten var «helt fremmed for ethvert begrep om politiske formasjoner, ethvert begrep om politiske partier. [….] Han har aldri forbundet noen med noe.» Alle er i hvert fall tilsynelatende enig på dette punkt – som var betydningsfullt nok i den grad viktige avgjørelser for venstresiden (og da særlig overgangen til innstrammingspolitikk i 1983) var avhengig av en liten gruppe og iblant ble tatt av én enkelt person.
Pierre Mauroy beskriver hos presidenten han jobbet under «en forkjærlighet for 'kommando'-operasjoner. […] For å lykkes med en fornying av venstresiden trengte man ifølge ham ikke mer enn en vel hundre besluttsomme kvinner og menn som sto samlet og trodde på hverandre. Jeg følte meg rede til å være blant disse hundre!» (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
