Miljønyheten vi går glipp av

Vi vet detaljert mye om våre lokalsamfunn, lite om verdenen ute

PROBLEMET ER BLITT tema for medieforskere. Man har fått en kåring av den viktigste saken «mediene har glemt». Fjorårets vinner av journalistenes selvkritiske konkurranse var forbudet mot kvikksølv i forbruksprodukter. En viktig sak for miljønasjonen Norge.

Kartleggingen og konkurransen omfatter saker av betydning for norsk offentlighet, men også de av global karakter. Lesestatistikkene som vi er så stolt av og som viser at vi er den mest avislesende nasjonen, har nemlig et skjult budskap: Vi vet detaljert mye om våre lokalsamfunn, lite om verdenen ute. Ikke «den store verdenen», men den vanlige verden, den som aldri før har vært så tilgjenglig for så mange som i dag.

Derfor er det lurt å kunne flere språk, og lese andre lands aviser og internettsider. Selv er jeg så heldig å kunne andre språk enn norsk og engelsk. Jeg leser regelmessig polske Gazeta Wyborcza. Avisen er min fremste kunnskapskilde om de tidligere sovjetrepublikkene, stort sett et terra incognita for norske journalister. Ukraina og Hviterussland er en selvfølge, men også om Kasakhstan, Usbekistan og Tadsjikistan. Med hånden på hjertet: Hvem vet hvor mange millioner mennesker som bor i disse tre landene, hva deres hovedsteder heter, hvor grensene ligger, hva de lever av og om deres befolkning har nok å spise?

LA MEG TIL Å DELE EN gladnyhet av dimensjoner som jeg nylig fikk øye på i den polske avisen: Aralsjøen er på vei tilbake! Og det er Verdensbanken som skal takkes. En gang verdens fjerde største innsjø, på grensen mellom Kasakhstan og Usbekistan, tørket Aralsjøen ut i sovjettiden. Det stormannsgale regimet vannet sine statlige bomullsplantasjer i dette vannfattige området gjennom kanaler fra elven Amu Darya, tidligere en av de største elvene i Sentral-Asia. Da tilførselen av ferskvann uteble, døde alle Aralsjøens 20 fiskeslag ut. Saltinnholdet ble tre ganger høyere enn i havet. Vannet forsvant, salt og sprøytemidler ble spredt med vinden, de forurenset drikkevannet og

jordsmonnet. Sykdommer, bl.a. en multiresistent tuberkulose, rammet befolkningen. Bare fra 2001 til 2002 økte antall tuberkulosesmittede med 70 prosent. Ved siden av Tsjernobyl regnes Arasjøen av FN for verdens største menneskeskapte miljøkatastrofe.

Under Gorbatsjovs styre begynte man å snakke høyt om problemet, men rakk ikke å få gjort noe. De nå uavhengige kasakhene gjorde et forsøk på å reversere katastrofen på 90-tallet. De bygde en 13 kilometer lang jorddemning for å dele sjøen i to og la vannet fylle den nordlige delen. Men demningen lekket. I 2005 kom Verdensbanken inn i bildet med 68 millioner dollar til en solid betongdemning. Og til ekspertenes store overraskelse begynte sjøen å vokse igjen. I fjor erobret vannet tilbake 40 prosent av det tapte terrenget. Fuktigheten og skyene har dukket opp igjen, noen ganger regner det litt forsiktig. Den såkalte Lille Aralsjøen er tilbake. Tilbake er også fiskerne. Filetfabrikkene er i virksomhet igjen. For første gang på mange år eksporterer de frossen fisk, til Ukraina.

Kasakhstan har nylig kunngjort at landet har fått ytterligere 126 millioner dollar fra Verdensbanken til dam nr. to. Man regner med at om tre år vil vannet nå helt til Aralsk, den uttørkede sjøens tidligere største havn. For fem år siden lå kysten 100 kilometer fra byen, nå ligger den 15 kilometer unna.

Og hvem er kilden til den polske avisens årvåkne journalist?

Jo, BBC. Andre norske mediersom føler seg kallet?

© norske LMD
(…)