Så langt hadde han fått til det meste i livet: En god skolegang i Pakistan, et stipend og et studentvisum til Princeton, utmerkede karakterer, ansettelse hos det beste evalueringsfirmaet på Østkysten, en nesten-kjæreste som åpnet dørene til New York-sosieteten for ham… Noen måneder etter den 11. september 2001, vendte Changez hjem til fødebyen Lahore, for godt. Det er denne livshistorien han forteller en tilfeldig amerikaner han møter på gaten, en passiv tilhører vi ikke vet noe om. Fortellingen, som er formet som en lang monolog, utspiller seg mens de to mennene og drikker te, deler et måltid og følger med på livet i bydelen Anarkali. Den eneste avbrytelsen er de stadige tekstmeldingene som time etter time tikker inn på amerikanerens mobiltelefon.
Og det er nettopp her nøkkelen til fortellingen ligger: I det som kommer og går mellom Lahore og New York. Det som var før og det som kom etter gjennombruddet i meritokratiets tempel: «Jeg prøvde, i den grad min verdighet tillot det, å oppføre meg og snakke som en amerikaner.» Men det å bli akseptert innenfor en elitær krets avføder tvil, og en stadig større bitterhet. Changez gjennomgår en langsom forvandling der de systematiske spørsmålene fra immigrasjonsvaktene på flyplassene fungerer som smertefulle påminnelser om en etablert orden. Han gjør bare ett oppriktig bekjentskap, en første kjærlighet, men den unge kvinnen fortaper seg i minner om en ulykkelig kjærlighetshistorie fra fortiden, og blir fanget i en ødeleggende spiral.
11. September blir bare en av mange etapper i denne fortellingen om skuffelser, både på politisk og personlig plan: «Jeg begynte å forstå at det enorme fokuset på en økonomisk lovende karriere fikk oss til å glemme personlige og politiske sider av livet som har mye å si for hvordan man definerer nåtiden.» Og Amerika er både overraskende og skuffende. «Jeg hadde alltid tenkt på Amerika som en nasjon som så fremover, men for første gang ble jeg slått av landets sterke tendens til å se tilbake, iført kostymer fra en annen æra.» Etter et kort opphold hos familien sin lar Changez like godt skjegget vokse: «[Det er] merkelig hvor sterke reaksjoner skjegg hos en mann med min hudfarge kan vekke hos dine landsmenn.»
Under en av sine forretningsreiser er Changez ute og går i Valparaiso i Chile. Han er på jakt etter huset der Pablo Neruda bodde, og minnes uttrykket: «Ruinene vitner om at bygningen var vakker.» Han forstår at han må reise tilbake til Lahore. Bokens slutt gir mening til tittelen – som om verden, for amerikanerne, bare kunne være delt i to, uten nyanser.
I MOSHIN HAMIDS andre roman virker hans syn på verden enda mer blottet for illusjoner enn i den første, Moth Smoke (Picador, 2000). Der var handlingen lagt til Lahore, i et Pakistan hvor elitene tjente seg rike på korrupsjon og ulovlig handel. Hovedpersonen i denne første romanen er en ung gutt som er like begavet som Changez, men som ikke er rik nok til å reise til USA for å studere. Han går til bunns gjennom fattigdom og kriminalitet: Hvordan overleve når man er forelsket i sin beste venns kone, hvordan overleve midt i konflikten med India, eller med strømbrudd og uten hushjelp … Den sorte humoren blir en midlertidig flukt fra håpløsheten.
Den motvillige fundamentalist er utradisjonell i stilen, men på en annen måte enn den første romanen. Den overrasker gjennom komposisjonen, men ikke minst en hudløs opplevelse av samtidshistorien, hvor USA spiller en (selv)utslettende hovedrolle. Skuffelse over en sivilisasjonsmodell, tilintetgjørelse av folket gjennom uendelige kriger, desillusjonerte mennesker. Men derfra og til å se fundamentalister over alt …
Oversatt av K.S.
Den motvillige fundamentalist av Mohsin Hamid ble nylig oversatt til norsk av Mona Lange og utgitt av Cappelen forlag. (159 sider, 298 kr.)
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
