Mye satire - enda mer konsum – Le Monde diplomatique

I en internettavstemning BBC gjennomførte for noen år siden ble Homer Simpson kåret til «tidenes amerikaner». Nummer to ble Abraham Lincoln. Tegnefilmpappaens noe oppsiktsvekkende triumf avdekker et kjernepunkt i Matt Groenings Simpsons-suksess: Homer er en taper, men han vinner – rett nok på absurde, trøsteprisaktige premisser.

Etter 400 episoder og 20 år på TV, blir Simpsons denne måneden omsider også kinofilm. The Simpsons Movie, som har premiere 27. juli, er animert i velkjent stil, men både handlingsuniverset og tematiske ambisjoner oppgraderes i det større formatet. Homer kløner som vanlig og forårsaker ødeleggelser og kaos. Denne gangen er det imidlertid ikke bare hjembyen Springfield som står i fare, men hele planeten. Filmen kaster seg altså på miljøbølgen, og utfordrer Simpson-familien til å rydde opp etter gamle synder. Mest progressiv er den snusfornuftige datteren Lisa, som slår seg sammen med en garvet miljøaktivist.

Satiren i Simpsons har alltid vært venstrevridd. Sønnen Barts anarkistiske, antiautoritære fremferd har opprørt foreldregrupper og ført til at en rekke skoler har forbudt t-skjorter og andre Simpsons-effekter. Tidligere president George W. Bush uttalte endog: «Vi skal styrke den amerikanske familien for å gjøre den mer lik Waltons og mindre lik Simpsons,» med referanse til 70-tallsserien om en hardtarbeidende familie under depresjonstidens USA som motpol til Bart & Co.

Hovedbudskapet i Simpsons er klassisk populisme: myndighetene og storindustrien utnytter vanlige folk. Samtidig har TV-serien unngått det forutsigbare, ved å harselere med meninger og nykker på tvers av den politiske skalaen. Det samme ser vi i den nye filmen, der den overgripende miljøagendaen friskes opp av satiriske skildringer også av miljøforkjemperne.

FAMILIEN SIMPSON ER middelklasse-USA samlet i én stue. Homer, kona Marge og ungene Bart, Lisa og Maggie drar oss med inn i sterkt karikerte, subjektive konfrontasjoner med næringslivet, skolevesen, media – og for så vidt amerikansk kultur og samfunn som sådan. Atomsikkerhet får et ny dimensjon med den skjødesløse Homer på jobb som sikkerhetsinspektør ved Springfield kjernekraftverk. Ugangskråka Bart og den hyperintelligente søsteren Lisa utfordrer lærerne fra vidt forskjellige fronter, men begge leverer saftige slag mot hele skolesystemet. Med seks måneders produksjonstid per TV-episode, og flere år for filmen, er Simpsons ikke stedet for dagsaktuell satire, men har vist god teft til å kommentere mer overordnete trender og fenomener.

I amerikansk sammenheng er Simpson-familien en arg motsetning til familieidyll, velstand og selvrealisering. Utenfor hjemlandet fremstår Homer som den personifiserte fordommen om Amerika. Som satirisk prosjekt er den derfor klart mest vellykket i USA, hvor den har – og gjør det fortsatt – utfordret selvforståelsen. For oss europeere blir den mest et klisjébekreftende reisebrev fra raringene over dammen.

Simpsons startet som korte tegnefilmsnutter på The Tracey Ullman Show i 1987. I 1989 fikk den egen TV-serie. Serien er den eldste situasjonskomedien (sitcom) på amerikansk TV og sendes i mer enn 70 land. Ifølge Newsweek er inntektene over 2,5 milliarder dollar, hvis man regner med det enorme t-skjortesalget. I tillegg til den freidige satiren, er nettopp figurenes gjenkjennelige, nesten logoaktige, utforming viktig som forklaring på suksessen. Simpsons krysser dessuten humorkategoriene med fri blanding av satire, fysisk gjøglehumor og muntlige blødmer.

Amerikansk TV-animasjon ble fundamentalt forandret av Simpsons. Mens – i det minste de kommersielle – tegnefilmene på 80-tallet var rene barnefenomen, førte Simpsons til en blomstring for animerte serier for et mer voksent publikum, som South Park og King of the Hill. Kinofilmen får neppe de sammen konsekvensene. Den peker nese til tredimensjonal animasjon, som har fullstendig har overtatt i mainstreamfilmene, men her er det mer snakk om en satirisk gevinst enn trendforandrende påvirkningskraft.

Kinofilmen følger samme opplegg som TV-serien, og er en forventet suksess. I forbindelse med filmen kommer det nye dataspill, leketøy og tegneserier. I USA skal 7-eleven-butikkene gjøres om til «Kwik-E-Marts» – Springfields kiosk – med Buzz Cola og andre merkevarer kjent fra Simpsons. Med overdreven godvilje kunne dette kanskje forstås som et gedigent satirestunt, men med kinolanseringen tar Simpsons det definitive steget inn i den konsumentkulturen serien har gitt inntrykk av å holde på kritisk distanse.

© norske LMD. Se klipp fra The Simpsons Movie på www.simpsonsmovie.com.
(…)