Blod og intriger på Sicilia

Fra 831 til 1071 var Palermo en muslimsk by. I det tolvte århundre ble den gjenerobret av normanniske landadelsmenn (sønnene til Tankred av Hautville). Sicilia opplevde på denne tiden en viktig storhetstid som følge av den flerkulturelle forståelsen og religiøse åpenhet som hersket. Dette gjaldt særlig under Roger 2., som var en stor beundrer av muslimsk kultur. De normanniske kongenes styre i Palermo var kosmopolitisk. Foruten normannerne samlet det grekere, langobarder, engelskmenn og arabere. Denne blandingen finner man igjen i kunsten fra denne epoken. Det arabiske språket og den arabiske kulturen hadde fortsatt en sterk posisjon. Øya opplevde også en økonomisk blomstringstid, særlig innen landbruk. Troende kristne og muslimer levde sammen i fred og fordragelighet under Roger 2. annens beskyttelse. Han var også kjent som sultan Rujari, og var beskytter for lærde og kunstnere av alle trosretninger.

SOM BRITISK INTELLEKTUELL med pakistanske røtter og som en framstående figur for dagens antiliberalistiske venstreside, er det ikke overraskende at Tariq Ali har valgt en slik skikkelse for å formidle sine tanker om vår samtids krampetrekninger gjennom en spennende fortelling. Et eksempel er følgende kommentar fra en av hovedpersonene, geografen Idrissi som også er lege og en stor venn av «sultanen» som låner ham sitt bibiliotek til forskningen hans: «Det er underlig hvordan jødenes skjebne gjennom fem hundre år så ofte er knyttet til vår egen framtid. Der vi lider, lider de. Der hvor det går oss godt, går det dem godt. […] Det er den samme historien her, i Al-Andalus, i Al-Quds, i Bagdad, i Kairo og i Damaskus.»¹

Sultanen i Palermo er fjerde bind i et ambisiøst «fembindsverk om islam».² Hver av de fem historiene redegjør for et tidspunkt i historien, der utdanning, kunnskap og kultur var ensbetydende med et islam i framgang og i sameksistens med kristendommen. De første linjene er en utsøkt beskrivelse av enhver forfatters skrekk – som både Mallarmé og Barthes har skrevet om – i det øyeblikket han begynner å skrive en roman. Idrissi står overfor en slik situasjon: «Han visste instinktivt, også etter å ha arbeidet med gamle manuskripter, at den første setningen er avgjørende. Hvor godt forsto ikke De gamle dette! Med hvilken omhu valgte de ikke sine begynnelser, og med hvilken letthet måtte ikke arbeidet deres skride fram straks denne beslutningen var tatt. Hvor skal man begynne? Hva skal man begynne med?» Med dette dyktige kunsgrepet går Tariq Ali inn under huden på sin egen romanfigur og lykkes med første stykke av en fantastisk eventyrroman i røverdrakt og med forførende dufter fra Tusen og en natt – pikante kjærlighetshistorier, kjærlighetshemmeligheter, politisk renkespill og et vell av burleske scener. Men også alvorlige teologiske diskusjoner mellom kong Roger (eller sultan Rujari) og Idrissi som sammenligner fordelene og ulempene ved sine respektive religioner. Tariq Ali prøver ikke på noen måte å gi et skjønnmalende bilde av islam, selv om man vil se at uforsonligheten i denne epoken lå hos de kristne.

Vel tilbake i Palermo etter en seiltur rundt Siqiliya (Sicilia) for å begynne på en Universell geografi skriver Idrissi: «Denne øyens geografi former vår karakter og om en femti års tid fra nå vil det være umulig å skille mellom Troende, Jøder og Nazareere. Vi blir til Siqiliyani, stilt overfor de samme problemene.»

Muslimenes beskytter mot Kirkens uforsonlighet og de langobardiske baronenes grådighet, Roger 2., kommer til slutt på tronen. Overfor Idrissi bekjenner han at han trenger de adelige normannerne for å sikre sin maktovertakelse og at for å gjøre dem til lags vil han ofre den høyest respekterte blant sine muslimske rådgivere, Filip. Vi er så vitne til den fiksete rettssaken og dødsstøtet mot den uskyldige.

Fra og med dette drapet står ikke forholdet mellom de to samfunnene noe tilbake for visse hendelser i vår samtid: Gisseltaking, voldtekt, drap, uten at noe eller noen kan stanse voldsspiralen. Etter Rujaris død, blir muslimer massakrert i Palermo. Idrissi bestemmer seg for å forlate øyen og begi seg til kalifenes hovedstad, slutte seg til diktere og filosofer og skrive nye bøker i Visdommens hus. Han drar altså til Irak, til Bagdad, «byen som alltid vil være vår. Byen som aldri vil falle». Og han insisterer: «Som aldri vil falle!»

Ramon Chao. Oversatt av K.E.V.

Tariq Ali, A Sultan in Palermo, Verso Books, London, 2006.Fotnoter:
1 Dette og påfølgende sitater er oversatt fra den franske utgaven, oversatt av Diane Meur. Al-Andalus er det arabiske navnet på de delene av Iberia som var under muslimsk styre fra 711 til 1492 og er opphavet til Andalucia hvor muslimsk styre varte lengst (Kilde: Wikipedia). Al Quds er det arabiske navnet på byen Jerusalem og betyr «den hellige» (Kilde: Norsk Språkråd) Overs.anm.

2 Bind 1: Shadows of the Pomegranate Tree (1993), bind 2: The Book of Saladin (1998), bind 3: The Stone Woman (2000), alle på forlaget Verso Books. Overs.anm.