Chomsky: – Sivil ulydighet er en direkte utfordring mot det staten, ifølge meg, feilaktig mener er loven. […] En handling som hindrer staten å begå forbrytelser er fullstendig berettiget, som for eksempel å bryte trafikkreglene for å forhindre et mord. Hvis jeg kjører på rødt lys for å forhindre at en folkemengde plaffes ned, er det ikke en ulovlig handling, men å hjelp til folk i nød. Ingen åndsfrisk dommer ville funnet meg skyldig.
Foucault: – Når man begår en ulovlig handling i USA, legitimerer dere den ut fra en ideell rettferdighet eller en overordnet legalitet, eller ut fra klassekampens nødvendighet, fordi den er det essensielle i øyeblikket for proletariatet i sin kamp mot den herskende klassen?
Chomsky: – Jeg tror i siste instans det ville vært fornuftig – mesteparten av tiden – å handle mot rettsinstitusjonene i et gitt samfunn, hvis det gjør det mulig å ødelegge kildene til makt og undertrykking i samfunnet. Imidlertid representerer den gjeldende loven, i svært vid forstand, visse respektable menneskelige verdier. Og hvis den tolkes korrekt gjør denne loven det mulig å omgå statens befalinger. Jeg tror det er viktig å utnytte denne kjensgjerningen og deretter muligens handle direkte mot de som kun understøtter et maktsystem.
[…]
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
Foucault: – Det er altså med utgangspunkt i en renere jus du kritiserer jussens funksjonsmåte. […] Men om jussen står på spill i en kamp, er det som maktmiddel. Det er ikke i håpet, i siste instans, om at en dag vil folk (i dette samfunnet eller et) bli belønnet etter hva de fortjener eller straffet for deres feiltak. Heller enn å tenke på den sosiale kampen i rettferdighetstermer, må man rette søkelys på rettferdigheten i den sosiale kampens termer. […] Proletariatet kjemper ikke mot lederklassen fordi det betrakter denne krigen som rettferdig. Proletariatet kjemper mot lederklassen fordi den for første gang i historien vil overta makten. Og fordi den vil ta fra lederklassen makten, betrakter den denne kampen som legitim.
Chomsky: – Jeg er uenig.
Foucault: – Man kjemper for å vinne, ikke fordi det er riktig.
Chomsky: – Personlig er jeg ikke enig. Hvis jeg for eksempel ble overbevist om at proletariatets maktovertakelse innebærer en risiko en terroristisk politistat der frihet, verdighet og hederlige menneskelige relasjoner forsvinner, ville jeg forsøkt å forhindre det. Jeg tror at den eneste grunn til å ønske en slik hendelse, er – med rette eller ei – å tro at grunnleggende menneskelige verdier kan tjene på denne maktoverføringen.
Foucault: – Når proletariatet tar makten, kan det hende at det vil komme til å utøve voldelig, diktatorisk og selv blodig makt over klassene det har beseiret. Jeg kan ikke se at det er mulig å komme med noen innvendinger mot dette.
Nå skal du si til meg: Hva hvis proletariatet utøver denne blodige, tyranniske og urettferdige makten på seg selv? Jeg vil svare: Det kan kun hende hvis proletariatet ikke virkelig har fått makten, men en klasse som står utenfor proletariatet eller en gruppe innenfor proletariatet, et byråkrati eller rester av småborgerskapet.
Chomsky: – Denne revolusjonsteorien tilfredsstiller ikke meg av en rekke grunner, både historiske og ikke-historiske. Selv om man må akseptere den innenfor argumentasjonens ramme, hevder denne teorien at proletariatet har rett til å ta makten og utøve den med vold, blod og urettferdighet, under påskudd (ugyldig etter min mening) av at det vil føre til et mer rettferdig samfunn der staten visner hen og proletarene vil være en universell klasse. Uten denne framtidige legitimeringen er ideen om et voldelig og blodig proletariatets diktatur fullstendig illegitimt.
– Dette er et annet problem, men jeg er svært skeptisk til et blodig og voldelig proletariatets diktatur, særlig når det ytres av selvoppnevnte representanter fra et fortropparti, som vi har tilstrekkelig historisk erfaring til å vite og forutsi at de simpelthen vil bli de nye lederne i dette samfunnet.
Oversatt av R.N. Utdraget er hentet fra Chomsky (L’Herne, Paris, 2007).
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
