Farlig våpenspiral

Amerikanske våpen regner over Midtøsten! 2. august presiserte den amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice at våpenleveransene har en verdi på 46 milliarder euro over de neste seks årene,. Mottakere: Saudi-Arabia, Egypt, Kuwait, Bahrain, Qatar, Oman og De forente arabiske emirater – George W. Bushs allierte i regionen. Vil leveringen av materiell til Saudi-Arabia skape bekymring i Israel? 15. august økte Washington militærbistanden til Israel med nærmere 25 prosent ¬– den vil beløpe seg til 30 milliarder euro over de neste ti årene.¹

«Ståltriangelet» – Boeing, Lockheed Martin, Raytheon – tjener godt på leveransene, og utvilsomt vil det gjenspeile seg i pengebidragene til den kommende valgkampen.

7. DESEMBER 2006 ble en resolusjon i FNs generalforsamling vedtatt av 153 land. Den godkjente at man skulle innlede arbeidet med en traktat om kontroll av såkalte konvensjonelle våpenoverføringer, som til nå har vært utenfor internasjonale normative rammer. 24 land var fraværende under avstemningen, deriblant Kina, Russland, India, Iran, Israel og Pakistan. Et land stemte imot: USA. EU-rådet gikk ut med offentlig støtte til denne resolusjonen.

Så å si samtidig signerte Frankrike viktige kontrakter med Libya: Libya skal kjøpe antitankmissilene Milan (som allerede brukes i et førtitalls land) fra den franske missilprodusenten MBDA² til en verdi av 168 millioner euro, og dessuten betale 128 millioner for et Tetra-radiokommunikasjonssystem fra EADS.³ «Hva skal man anklage meg for?» tordner Nicolas Sarkozy. «Å få i stand kontrakter? Å gi arbeid til franske selskap?»⁴ Ikke nødvendigvis dette, men at ugjennomsiktigheten til denne dødshandelen utspiller seg utenfor den nasjonal demokratisk kontroll. Dette opprettholder en farlig krigersk dynamikk. Frankrike vil selge våpen til utlandet for mer enn 6 milliarder euro i 2007 – mot drøye 3 milliarder i 2004.⁵

EUS MEDLEMMER ER i prinsippet tvunget til å respektere en atferdskodeks som spesielt forbyr dem å støtte opp om pågående konflikter. Men på grunn av produktivitetsfordeler, blir få moderne våpen produsert på kun et sted. Dermed leverer amerikanske og europeiske bedrifter – som EADS – deler og teknologi til utviklingen av det nye kinesiske kamphelikopteret Z-10, uten å vite hva Beijings eksportpolitikk vil bli. Kina leverer allerede militært utstyr til Sudan.⁶

USAs pyromane forretninger i Midtøsten framprovoserer reaksjoner i Syria og Iran, som alltids kan vende seg mot Kina eller Russland – som nå for alvor er inne i dette markedet. Nigeria bekymrer seg for «gavene» Frankrike har gitt til Libya. Libya har i noen måneder nå gjort krav på 30 000 km2 av det nigerianske territoriet, som er rikt på olje og uran. Israel blir spesielt bortskjemt av Det hvite hus og nøyer seg ikke lenger med å importere – de har blitt Colombias fremste våpenleverandør. Og Colombias militære styrke – i tillegg til Washingtons fiendtlige innstilling – har skapt bekymring for Venezuela som har vendt seg mot Moskva for å oppgradere sine våpenlagre.

Andre selgere har kommet på banen: India, Sør-Korea, Sør-Afrika. Aldri har denne sektoren blomstret så mye. De globale utgiftene til denne typen materiell nådde et rekordbeløp på 1058,9 milliarder dollar ved utgangen av 2006.⁷

Hva kan vi lese ut av denne utviklingen? Det finnes åpenbart ingen moral her. Pentagon har mistet alle spor etter 110 000 Kalasjnikov-gevær og 80 000 pistoler (for ikke å snakke om 115 000 hjelmer og 135 000 skuddsikre vester) som ble gitt til den irakiske regjeringen i 2004 og 2005.⁸ Det er ikke umulig at disse våpnene har falt i hendene på opprørere som bruker dem til å angripe amerikanere.

Oversatt av R.N.

Fotnoter:
1 AFP, 16. august 2007.

2 Eid av det europeiske EADS (37,5 prosent), italienske Finmeccanica (25 prosent) og britiske BAE Systems (37,5 prosent).

3 European Aeronautic Defence and Space Company (EADS). (Overs. anm.)

4 AFP, 5. August 2007.

5 Ifølge en erklæring fra det franske Tilsynet for krigsmateriell 18. september 2006.

6 Kampanjen «Kontroller våpnene», felles initiativ fra Amnesty International, Oxfam International og IANSA (Internasjonalt handlingsnettverk mot håndvåpen). http://www.controlarms.org/

7 Se over.

8 The Washington Post, 6. august 2007. (…)