USAs universiteter før og nå

Det finnes kanskje ikke sosialisme i USA, men landet har en overflod av høyere utdanningstilbud. I størstedelen av landets historie har universitetssystemet lagt tilrette for en bred sosial og økonomisk utvikling på lik linje med Europas velferdsstat. Uheldigvis for USA har de sosiale funksjonene til universitetssystemet gradvis blitt erstattet av et snevert velferdstilbud fra landets foretningsinstitusjoner og arbeidsgivere. Uheldigvis er de politiske institusjonene i Europa i ferd med å innføre heller mangelfulle elementer fra USAs universitetssystem gjennom Bologna-prosessen, i stedet for de gode sidene ved dette universitetssystemet.

Det kaotiske mangfoldet av amerikanske høyere utdanningsinstitusjoner er kun strukturert en strengt rangering av gode og dårlige universiteter. Innenfor et gitt område finnes det kun noen få «gode skoler». Disse defineres som oftest av en kombinasjon av kriterier som historisk renommé, vanskelige inntakskrav og et kommersielt rangeringssystem. Kvaliteten på et universitet anses vanligvis å være proporsjonalt med hvor vanskelig det er å komme inn. Harvard og Stanford tar inn rundt én av ti søkere. Disse tallene både imponerer et publikum som ønsker seg anseelsen et så selektivt universitet gir, mens selektivitet også er en stor faktor innen kalkulasjonen av den kommersielle rangeringen. En enorm inntaksindustri har vokst fram for å hjelpe studenter fra den videregående skolen i konkurransen om plassene. Ferske tall antyder at ved siste opptak fikk 20 prosent av førsteårsstudentene ved de øverste skolene hjelp av en personlig inntaksassistent. (…)