Venstresiden har blitt slått tilbake av den globaliserte nyliberale stormen. Frankrike som etter sigende skal være unntaket, har havnet i en situasjon som nærmest har blitt universell: en historisk svekkelse av motsetningene mellom rivaliserende politiske visjoner. Med sin reaksjonære høyreretorikk og liberalistiske økonomiske politikk, har Nicolas Sarkozy vunnet innpass i de mest sårbare samfunnslagene. Han har lykkes i å overtale dem om at han kan virkeliggjøre håpene venstresiden en gang var selve inkarnasjonen av. Han har tilnærmet seg venstresidens ideologer og nøytralisert dens anførere. Vil denne ekstreme konvergensen gå av med seieren i den «endelige kampen»?
Da venstresiden kom til makten etter andre verdenskrig etter flere tiår med kamp, ble dens utfordring synlig i det «sosialdemokratiske kompromisset» – i alle dets varianter, sentrum og periferier. Kapitalismen fortsatte å virke gjennom kolonikriger og miljøødeleggelser, men kapitaleierskapets privilegier ble uttynnet: svakere reell kapitalavkastning, mindre utbytte, moderert børsvekst og ikke-finansielle sektorer ble dominerende. Det ble etablert nasjonale industrier, offentlige tjenester, trygdesystemer, arbeidslover og utviklingspolitikk. En omfattende «sosialiserende» dynamikk, som noen ganger ble forplantet av politiske krefter på venstresiden. 1968 var denne epokens høydepunkt. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
