Friheten må erobres

(…) Det er både nødvendig og presserende at alle som arbeider med pennen, høyt og lavt, forstår at å skrive aldri kan være en uskyldig handling. I disse urolige tider kan vi ikke gi gårsdagens og dagens fiender monopol på tanken, fantasien og kreativiteten.

Før det er for sent – for det er allerede sent – må disse elitene, Afrikas og den tredje verdens mennesker, komme tilbake til seg selv – det vil si til sitt samfunn, til den elendigheten som vi har arvet. For å forstå at kampen for å stille tankene til de arveløse massenes disposisjon ikke er meningsløs. Men ikke bare det, de må også innse at de kun kan få troverdighet på internasjonalt nivå dersom de virkelig finner på noe nytt, det vil si hvis de gir et sant bilde av sine folk, et bilde som gjør det mulig for dem å gjennomføre dyptgripende forandringer av den sosiale og politiske situasjonen, og som kan frigjøre oss fra den kontrollen og utbyttingen utenfra som overlater våre stater til en eneste skjebne: undergang.

Det er dette vi har forstått, vi, det burkinske folket (…) Vi måtte gi en mening til de buldrende opprørene blant de uvirksomme og frustrerte massene i byene. De som ikke lenger orket å se limousinene til de fremmedgjorte elitene som etterfulgte hverandre som statsoverhode, og som ikke hadde annet å tilby enn falske løsninger, tanker og beregninger gjort av andre. Vi trengte å gi en ideologisk ånd til de rettferdige kampene som våre folkemasser kjemper mot den umenneskelige imperialismen. (…)

VI ØNSKER AT VÅRE ord skal omfatte alle de som lider for det de er. Alle de som får sin verdighet tråkket på av et mindretall i befolkningen, eller av et system som krenker dem. (…) Jeg taler ikke bare på vegne av mitt høyt elskede Burkina Faso, men likeledes på vegne av alle de som, et eller annet sted, lever i smerte.

Jeg taler på vegne av alle de millioner av mennesker som lever i gettoer, fordi de har mørk hud eller kommer fra andre kulturer, som har en status som knapt overgår et dyrs. (…). Jeg roper ut på vegne av alle som går arbeidsledige i et system preget av strukturell urettferdighet og konjunkturell ubalanse, som er tvunget til ikke å få se mer enn en refleks av livet til de mest velstående.

Jeg taler på vegne av kvinner i hele verden, som lider under et system av utbytting innført av menn. For vår del er vi villige til å ta imot alle forslag fra hele verden som kan bidra til å gi den burkinske kvinnen mulighet til å utfolde seg fritt. Til gjengjeld vil vi med hele verden dele den positive prosessen som vi går inn i, der kvinner fra nå av vil være tilstede på alle nivåer i statsapparatet og i det sosiale livet i Burkina Faso. (…) Bare kampen kan frigjøre, og vi oppfordrer alle våre søstre av alle raser til å kaste seg ut i kampen for å erobre sine rettigheter.

Jeg taler på vegne av mødrene i våre ribbede land, som ser sine barn dø av malaria eller av diaré. De som ikke vet at det finnes enkle remedier som kan redde dem. Men som de multinasjonale selskapenes vitenskap ikke tilbyr dem, siden de foretrekker å investere i kosmetikklaboratorier og i estetisk kirurgi for å imøtekomme nykkene til noen selvopptatte kvinner eller menn som trues av at det er for mange kalorier i deres overdådige måltider (…)

Jeg taler også på barnas vegne. Barn av fattige mennesker som er sultne og som sender stjålne blikk mot de bugnende mathyllene i en butikk for de rike. (…)

Jeg taler på vegne av kunstnere – poeter, malere, skulptører, musikere, skuespillere – rettskafne mennesker hvis kunst blir prostituert til fordel for kulturindustriens tryllekunstneriske alkymi. Jeg roper på vegne av journalister som er tvunget til enten å tie eller å lyve, for ikke å bli offer for arbeidsledighetens harde lover. Jeg protesterer på vegne av sportsutøvere i hele verden, hvis muskler blir utnyttet av politiske systemer eller moderne slavehandlere. (…)

Mine tanker går til alle dem som er berørt av ødeleggelsen av naturen og de 30 millioner mennesker som hvert år dør som ofre for det fryktelige våpenet sulten er. Siden jeg er militær, kan jeg ikke glemme soldaten som lyder ordre, med fingeren på avtrekkeren, og som vet at kulen som slippes løs kun bærer dødens budskap. (…)
«Vi ønsker å være arvtagere etter alle verdens revolusjoner.»

Vår revolusjon, i Burkina Faso, er åpen for alle folks ulykke. Den er også inspirert av alle menneskenes erfaringer helt siden menneskeheten for første gang trakk pusten. Vi ønsker å være arvtagere etter alle verdens revolusjoner, alle frigjøringskamper som folk i den tredje verden har utkjempet. (…)

Vi er åpne for alle folkenes tankeretninger og for deres revolusjoner, men kjenner også til enkelte grusomme feiltrinn som har ført til tragiske brudd på menneskerettighetene. Vi ønsker kun å bevare fra hver enkelt revolusjon den rene kjernen som forbyr oss å innrette oss fullstendig etter de andres virkelighet, selv om vi gjennom våre tanker føyer oss inn i et fellesskap av interesser. (…)

Det er slutt på bedrageriet. Den nye og verdensomspennende økonomiske systemet vi kjemper for og vil fortsette å kjempe for, kan kun realiseres dersom vi makter å tilintetgjøre det gamle systemet som ignorerer oss. Dersom vi krever den plassen som tilkommer oss i verdens politiske organisering. Dersom vi, ved å bli bevisste på vår betydning i verden, får rett til innsyn i og rett til å ta beslutninger til de mekanismene som styrer handel, økonomi og valuta på verdensomspennende nivå.

Det nye internasjonale økonomiske systemet er ganske enkelt sidestilt med alle de andre folkerettighetene – rett til frihet, rett til å bestemme styresett og -struktur – og med retten til utvikling. Og som enhver folkerettighet, utgår den fra kamp og folkekamp. Den kan aldri være et resultat av en stormakts storsinnethet. (…)

Jeg har reist tusenvis av kilometer. Jeg er kommet hit for å be hver enkelt av dere om at vi kan samle krefter for å få en ende på hovmodet til mennesker som ikke har rett. Jeg er kommet hit for at vi skal kunne utviske det triste forestillingen vi er vitne til, der barn dør av sult, for å få slutt på uvitenheten, for at folkets legitime opprør skal triumfere, for at våpnenes støy skal stilne (…)

Oversatt av K.S.

Utdrag fra Thomas Sankara parle. La révolution au Burkina Faso, 1983-1987 (Thomas Sankara taler. Revolusjonen i Burkina Faso, 1983.1987), Pathfinder, Paris, 2007.

(…)