«Siden demokratiet i dag er vår eneste forventningshorisont, er det på sin plass å trekke konklusjonene av dette,» uttaler historikeren Gérard Noiriel. Han kunne likevel gjort det klart at det er «markedsdemokratiet» det dreier seg om, for å bruke den sedvanlige selvmotsigende formuleringen. Uansett er den første konklusjonen hans å bryte med tilhengerne av den radikale samfunnskritikken, ettersom disse er «drevet av håpet om at bruddet de ønsket å innføre i kunnskapens orden også skulle snu opp ned på verdensordenen». På det samfunnsvitenskapelige området har dette imidlertid skjedd for lenge siden. Fra begynnelsen av 80-tallet – om ikke allerede fra slutten av tiåret før, altså lenge før Berlinmurens fall – ble det en sjeldenhet å treffe på forskere innen fag der man på en eller annen måte skulle redegjøre for utviklingen i verden, som fremdeles ville etablere en forbindelse mellom tanke og handling i perspektiver hinsides kapitalismen.
« [...] at det som ligger til hinder for forståelsen, kanskje særlig når det gjelder sosiale fenomener, ikke så mye er evnen til å forstå som viljen til å forstå, som Wittgenstein bemerker.»
Pierre Bourdieu (…)Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
