Moores metode

Michael Moore har en unik posisjon. Han er like kjent som paven, selvpromoterende (og sin egen maskot) og like fullt USAs fremste refser innenfra. Gjennom filmene Roger & Me, Bowling for Columbine og Fahrenheit 9/11 har han rettet et skarpt og varig søkelys på bilindustrien, skolevesenet, våpenlovgivningen og presidentmakten. Dessuten det militær-industrielle kompleks som president Eisenhower oppsiktsvekkende nok advarte mot i sin avskjedstale i 1961. Denne gang er det legemiddelindustrien, helsevesenet og sykeforsikringen – og de tette båndene mellom disse sektorene – som er målet for Moores tunge skyts. Hovedtesen er: Bare de rike har råd til et anstendig helsestell i verdens rikeste land.

Men la oss først rekapitulere noen viktige trekk ved karrierens høydepunkt, Fahrenheit 9/11. Med syrlig satire leverer Moore sterke indisier for valgsvindel i Florida. Bush framstilles som en fraværende president som fikk 11. september i gave. Filmens alvorligste anklager, sett med amerikanske øyne, er imidlertid at det settes et stort spørsmålstegn ved Bushs patriotiske innstilling. Hvorfor lot han medlemmer av Bin Laden-familien forlate USA umiddelbart etter 11. september 2001, uten å ha blitt avhørt av FBI? Kunne det ha noe med finansielle bånd mellom saudierne og Bush-familien å gjøre? Disse forholdene underbygges gjennom en sinnrik veksling mellom virkemidler: gamle filmaviser, intervjuer med politikere, journalister og en tidligere FBI-agent, og frekke klipp fra western- og krimserier. Fiksjon blir brukt til å karakterisere falske virkelighetsbilder. Skam deg Bush, sier Moore. Michael Moore er ingen anti-amerikaner, men en skuffet amerikansk patriot, skuffet fordi amerikansk forsvar ikke primært handler om å forsvare amerikanske innbyggere, men om å beskytte våpenfabrikantene, oljelobbyen, selskaper som Enron og Halliburton, og ikke minst styrtrike, undertrykkende saudiere. (…)