«Vår revolusjon blir kun verdifull dersom vi, når vi ser tilbake, når vi ser til siden og når vi ser framover, kan si til oss selv at burkinerne takket være den er blitt et lykkeligere folk. Fordi de har friskt vann å drikke. Fordi de har tilstrekkelig, ja rikelig med mat. Fordi de stråler av god helse. Fordi de har skolegang. Fordi de har skikkelige hus å bo i. Fordi de er bedre kledd, Fordi de har rett til fritid. Fordi de får gleden av å ha større frihet, mer demokrati, større verdighet. (...) Revolusjonen står for glede. Uten glede, kan vi ikke si at vi har lykkes.» Slik beskrev Thomas Sankara, Burkina Fasos president, meningen med hans handlinger. Tretten dager senere ble han myrdet – under statskuppet 15. oktober 1987.
Selv om Sankara er en nokså ukjent figur utenfor det afrikanske kontinentet, lever han videre i svært mange afrikaners minne. I manges øyne var han den som sa sannheten, som levde i nærhet til sitt folk, som kjempet mot korrupsjon, som ga håp om at Afrika en dag kunne få verdigheten tilbake. Men han var mer enn som så: En politisk strateg, en kreativ og energisk president som engasjerte seg og ofret seg til det ytterste, en stemme som talte høyt og tydelig om den tredje verdens krav. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
