Blodbadet i Chile

I 1907 massakrerte den chilenske hæren hundrevis av streikende arbeidere foran inngangen til en skole i Iquique. Massakren kom til å bli stående som den svarteste siden i historien om den chilenske arbeiderbevegelsen inntil statskuppet i 1973. Etterdønningene av blodbadet fikk sterk innvirkning på både venstre- og høyresidens strategier.

desember 2007

21. desember 1907, i Iquique, en havneby i helt nord i Chile, ble hundrevis av chilenske, peruanske og bolivianske arbeidere massakrert av den chilenske hæren og marinen foran inngangen til skolen Santa María. Slik druknet den oligarkiske chilenske regjeringen «den store streiken» i Tarapacá-provinsen i blod. Streiken var en spontan sosial bevegelse, bak seg hadde den arbeiderorganisasjonene som hadde vokst fram gjennom årene før.

I salpeter-, sølv-, kull- og kobbergruvene, i havnevirksomheten og på fabrikkene i Santiago, Valparaíso, Vi--a del Mar, Concepción og andre byer, var en arbeiderklasse i ferd med å ta form. Denne begynte å slutte opp om sosialismens og anarkismens sosiale frigjøringsideologier. Streikene og protestene ble mer utbredt, og staten, som var bekymret for opprettholdelsen av sosial orden, hadde siden 1903 besvart proletariatets krav med gjentatte massakrer. «Det sosiale spørsmål» var et brennhett tema i Chile i forkant av hundreårsdagen for landets sosiale frigjøring. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal