21. desember 1907, i Iquique, en havneby i helt nord i Chile, ble hundrevis av chilenske, peruanske og bolivianske arbeidere massakrert av den chilenske hæren og marinen foran inngangen til skolen Santa María. Slik druknet den oligarkiske chilenske regjeringen «den store streiken» i Tarapacá-provinsen i blod. Streiken var en spontan sosial bevegelse, bak seg hadde den arbeiderorganisasjonene som hadde vokst fram gjennom årene før.
I salpeter-, sølv-, kull- og kobbergruvene, i havnevirksomheten og på fabrikkene i Santiago, Valparaíso, Vi--a del Mar, Concepción og andre byer, var en arbeiderklasse i ferd med å ta form. Denne begynte å slutte opp om sosialismens og anarkismens sosiale frigjøringsideologier. Streikene og protestene ble mer utbredt, og staten, som var bekymret for opprettholdelsen av sosial orden, hadde siden 1903 besvart proletariatets krav med gjentatte massakrer. «Det sosiale spørsmål» var et brennhett tema i Chile i forkant av hundreårsdagen for landets sosiale frigjøring. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
