Pressens immunforsvar svikter

Hvor sårbare er norske medier for desinformasjon og manipulering? Avsløringen av den fiktive identiteten til mannen bak truslene mot Lars Vilks, og tidligere avsløringer av mediemanipulasjon knyttet til USAs krigføring i Irak og Afghanistan, viser at norske mediers kildegranskning har en rekke svakheter. Le Monde diplomatique har snakket med en journalistikkprofessor og redaktørene for Klassekampen og Aftenposten. Er norske medier i stand til å motstå desinformasjonskampanjer?

I forrige utgaven av Le Monde diplomatique undersøkte vi hvorfor sentrale opplysninger om identiteten til den angivelige Al-Qaida-lederen som truet kunstneren Lars Vilks og svenske bedrifter ble utelatt da norske massemedier omtalte saken. Årsaken var at informasjon fra internasjonale nyhetsbyråer hadde blitt forenklet og kuttet ned. Forrige artikkel påpekte at konsekvensen av manglende kildegranskning gjør norske medier sårbare for manipulering og planting av informasjon. I verste fall åpner dette opp for såkalte psykologiske operasjoner (PSYOP), der utenlandske etterretningstjenester eller andre grupperinger bestreber seg på å skape et falskt trusselbilde.

Le Monde diplomatique spurte en forsker og to redaktører om hvilke erfaringer de har hatt med psykologisk krigføring i form av falsk informasjon distribuert gjennom internasjonale nyhetsbyråer til norsk presse. En felles holdning blant de tre var at norske medier er nærmest forsvarløse overfor desinformasjon. (…)