EU på frontkollisjon med personvernet

Januar måned vekket til live en bredside av kritiske røster da en rekke journalister, bloggere og politiske aktører protesterte mot EUs datalagringsdirektiv 2006/24. ¹ ²
Innføringen av direktivet medfører at leverandører av telekommunikasjonstjenester må arkivere opplysninger om alle kunders nettstedsbesøk samt bruk av telefon, SMS, og epost. Innholdet vil ikke bli bevart, men opplysninger om stedet det kommuniseres fra, varighet og identiteten til personene som kommuniserer vil bli registrert og lagret fra seks måneder, maksimum 2 år. Det er kun hvis det foreligger mistanke om alvorlig kriminalitet at slike opplysninger kan utleveres til bruk i etterforskning. Bestemmelsene ble vedtatt av Europaparlamentet og EU-rådet i 2006. I år skal Stortinget beslutte om direktivet blir del av det norske lovverket.
Det eneste partiet som åpent støtter det var Frp

I Norge kom de første advarslene i 2006. Blant annet stilte Truls Lie i Le Monde diplomatique seg kritisk til følgene direktivet ville få for personvernet. ³ Ellers var det bare partiet Venstre ⁴ og direktør i datatilsynet, Georg Apenes, som uttrykte samme skepsis offentlig. ⁵ Nå kan situasjonen ha endret seg. Ansvarlig redaktør i Stavanger Aftenblad, Sven Egil Omdal var i år først ute med å hevde at EU tar vekk en de viktigste frihetene vi har. ⁶ Han ble fulgt av lederen for Unge Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, som hevdet at direktivet var en del av «de små skritts politikk mot et samfunn hvor privatlivet sakte, men sikkert forvitrer». ⁷ Han oppfordret Stortingsrepresentantene til å nedlegge veto mot direktivet, og støtter underskriftskampanjen igangsatt av bloggeren Vox Populi. ⁸ Anders Horn roste deretter dette initiativet i en leder i Klassekampen. ⁹ Samme avis rapporterte kort tid etter at et flertall av stortingsrepresentantene er kritiske til direktivet. Det eneste partiet som åpent støttet det var Frp.
¹⁰

Kollegene i EU-parlamentet hadde også mulighet til å være forhåndsinformert. De burde for eksempel ha visst svært godt at sentrale fagpersoner mente direktivet frontkolliderte med artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Datatilsynene i EU hadde tatt avstand fra direktivet. Den europeiske økonomiske og sosiale komité var heller ikke nådig i sin kritikk. I sin rapport konkluderer de med at de var «overrasket og bekymret» over at denne lovgivingen var foreslått, og hevdet at dets innhold var ute av proporsjoner og brøt med fundamentale rettigheter. ¹¹ Med visse endringer ble likevel direktivet vedtatt, og bare Irland og Slovakia stemte imot. Det trådte i kraft 15. september 2007. Flere medlemsstater har reservert seg mot datalagring, noe de kan gjøre inntil 15. mars 2009.

MEN HVA HAR ledet EU til å gå til et så radikalt steg? Da Le Monde diplomatique spurte Heming Olaussen, leder for Nei til EU, pekte han på at direktivet er en reaksjon på terrorbombingene i London og Madrid:

– Slike ekstreme hendelser kan fortrenge hensynet til personvern og andre mer grunnleggende demokratiske prinsipper i en situasjon der politikerne ønsker å vise handlekraft. Det kan nok forklare hvorfor direktivet ble vedtatt. Men det er selvsagt uholdbart å skalte og valte med etablerte rettsprinsipper på denne måten.

Olaussen mener direktivet synliggjør hvor svakt personverninteressene og borgerrettighetsgrupperinger står i forhold til EUs besluttende organer.
– Direktivet måtte bli vedtatt. Dette skjedde ikke uten kritiske røster. Blant annet ble det diskutert om direktivet kunne vedtas som en indre markedsregulering, i stedet for på justisområdet hvor det mest naturlig hører hjemme. Men EU valgte å se dette som en markedsregulering. Det gjorde det lettere å gjøre et raskt vedtak før Lisboa-traktaten iverksettes, ettersom det er krav om enstemmighet i EU-rådet på justisområdet. EU demonstrerer igjen at i Brüssels virkelighetsforståelse er andre hensyn underordnet markedsbestemmelser. Nei til EU mener at svekkelsen av personvernet som direktivet vil bety, er så alvorlig at det ikke er tilstrekkelig å legge seg på dets minimumskrav på seks måneders lagring av opplysningene.

IKT-advokat Eva Jarbekk, partner i Brækhus Dæge og leder av advokatforeningens lovutvalg for IKT-rett og personvern, er enig med Olaussen om at direktivet ble vedtatt for å gi inntrykk av handlekraft:

– Politikere i EU er intet unntak. De vet at de vil bli voldsomt kritisert hvis noe skjer og det kan hevdes at de kunne ha gjort mer for å beskytte seg. Et av de sentrale spørsmålene er hva direktivet vil resultere i. Alle er enige om at det vil medvirke til å oppklare noen straffesaker. Men vil det virke preventivt? Hvis svaret er nei, synes jeg man må spørre seg hva man egentlig har oppnådd bortsett fra å tilfredsstille et gjengjeldelsesbehov. Det er jo unektelig spesielt at et stort antall datatilsyn har fordømt direktivet og at det likevel gjennomføres.

For Jarbekk er det mulig bruk av lagrede opplysninger som gir størst grunn for bekymring.

– At opplysninger registreres er isolert sett kanskje ikke det mest problematiske, men bruken av dem. Grensen mellom registrering og bruk kan være uklar. Debatten må også gjelde hvem og hvordan tilgang til opplysningene skal gis. Dette vet vi lite om før departementet kommer med et utkast lovutvalget kan uttale seg om. Uansett vil en implementering av direktivet pålegge enkelte aktører å registrere detaljerte opplysninger om privat kommunikasjon. Men dette gjelder også selskaper utenfor personopplysningslovens område. Jeg synes det er viktig å fremheve bedrifter og juridiske personer fordi det har så langt vært mye fokus i pressen på privatmenneskers personvern, men saken er større enn det. Og hvordan man skal sikre seg mot uautorisert bruk av opplysningene? Det er ganske klart at det legges opp til et mer gjennomsiktig samfunn for de som har tilgang til informasjonen.

© norske LMD

Fotnoter:
1 Kan lastes ned på http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do'uri=CELEX:32006L0024:DA:NOT

2 Datatilsynet oppsummerer kort direktivet på http://www.datatilsynet.no/templates/Page____2109.aspx

3 Le Monde diplomatique, juni 2006: «Overvåkning er i takt med tiden http://www.lmd.no/index.php'article=924

4 Norge må si nei «overvåkningsdirektivet» i EU. http://www.venstre.no/artikkel/10517/

5 Dagbladet, 17.12.2006: «Totalitært svermeri». http://www.dagbladet.no/kultur/2006/12/17/486293.html

6 «I all stillhet blir vi Øst-Tyskland», Stavanger Aftenblad, 5. januar 2008:. http://www.aftenbladet.no/debatt/medieblikk/article573138.ece

7 Minerva, «Storebror ser deg». http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=3021&id=1101200813214526270&t=Storebrorprosent20serprosent20deg

8 Underskriftskampanje er å finne på http://opprop.no/opprop.php'id=neitileudir

9 Klassekampen, 14.1.2008.

10 Klassekampen, 15.1.2008.

11 Rapporten kan lastes ned på http://www.europarl.europa.eu/oeil/FindByProcnum.do'lang=2&procnum=COD/2005/0182