Sami Al-Arians helsetilstand forverret

Borgerrettighetsaktivister i både USA og Europa har i flere år kjempet for å få Al-Arian løslatt, og Amnesty International har kritisert amerikanske myndigheter for unødvendig fengsling. For dem kan proporsjonene over Al-Arians skjebne vanskelig ignoreres. Et raskt overblikk over saken vil kunne forklare hvorfor.

I EN FØDERAL domstol i Tampa, Florida, ble Sami Al-Arian i 2005 frikjent på åtte av 17 anklagepunkter om angivelig støtte til terrorvirksomhet i Palestina. På de ni resterende punktene var juryen uenig. Dette var tilsynelatende slutten for en lang prøvelse for Al-Arian. Fram til da hadde den amerikanske staten brukt femti millioner dollar på rettsaken. I løpet av ti år ble 425 000 telefonsamtaler avlyttet. Juryen måtte høre forklaringene til 80 vitner over seks måneder. Al-Arians forsvarere innkalte ikke ett eneste vitne og la ikke fram ett eneste bevis til hans forsvar. De mente at alle Al-Arians handlinger kunne forsvares av det første grunnlovstillegget som sikrer alle amerikanske borgere ytringsfrihet. Under normale omstendigheter ville aktoratet øyeblikkelig avstått fra videre rettsforfølgelse hvis en tiltalt ikke ble funnet skyldig på noen anklagepunkter.

Men i tilfellet Al-Arian valgte de amerikanske myndighetene å føre saken videre på de ni punktene hvor juryen ikke var enstemmig. Konfrontert med en så mektig motstander forsto Al-Arian at han ikke hadde ressurser til å kjempe videre, og sa seg villig til å inngå et forlik. Det medførte at han innrømte å ha hjulpet sin svoger og to kolleger illegalt inn i USA (ingen av disse handlingene var ulovlige da de ble utført). Som motytelse skulle tiltalen på de resterende åtte punktene frafalles, og han skulle få lov til å forlate landet. Et annen sentralt punkt var at han heller ikke ville være forpliktet til å vitne foran en storjury.

IFØLGE FORLIKET skulle Al-Arian slippes fri og deporteres ut av USA i slutten av mai 2006. Men under straffeutmålingsprosedyren forlenget dommer James Moody den opprinnelige påstanden om fengsling ved å henvise til forbrytelser Sami Al-Arian allerede var frikjent for. Paradoksalt nok ble til og med denne fengselsdommen i november 2006 forlenget til 7. april 2008 da han i Alexandria, Virginia ble dømt for å ha vist forakt for retten for å nekte å vitne foran en storjury. Aktoratet ville Al-Arian skulle vitne mot personer anklaget for å ha støttet terroraksjoner. Den 3. mars ble Al-Arian på ny sendt en innkalling til en storjury av statsadvokat Gordon Kromberg. Resultatet ble at Al-Arian, som er diabetiker, dagen etter nektet å innta mat eller vann før den tidligere inngåtte avtalen ble respektert. 20. mars ble han stilt for storjuryen, men nektet å vitne. Siden endret situasjonen seg når det gjelder vanninntak, men ikke i forhold til mat. Dette er den tredje sultestreiken i løpet av de fem årene han har sittet i fengsel. Den første var i 2005 og varte i 140 dager. Tidlig i 2006 nektet han igjen å innta noe annet enn væske i 60 dager. Nå er han lagt inn på et fengselssykehus i Warsaw, Virginia med risiko for nyresvikt. Fengselsmyndighetene grep ikke inn for å gi ham væske intravenøst da han var ekstremt dehydrert, og det er en svært stor fare for at Al-Arians tilstand kan utvikle seg til å bli livstruende. Det tillates ikke at eksterne leger undersøker ham til tross for anmodninger fra forsvarsadvokater, familiemedlemmer og tusenvis av støttespillere.
«Bush har godkjent bruk av tortur, og ingenting burde derfor overraske.»
Peter Erlinder, Al-Arians advokat

Peter Erlinder, som er Al-Arians forsvarer, hevder behandlingen klienten mottar er på linje med tortur. Til Le Monde diplomatique sier han: «Bush har godkjent bruk av tortur, og ingenting burde derfor overraske. USA er nå et imperium, og en demokratisk republikk har aldri eksistert i hjertet av imperiet på lang tid». Da han ble spurt om han ser for seg et realistisk håp om at Sami Al-Arian blir løslatt, svarte Erlinder at han kan når som helst kan bli løslatt av det Bush-dominerte Justisdepartementet om det er vilje til det. «Presset fra Israel om å straffefølge ham har nok ikke blitt redusert. Om det er opp til Kromberg skal en ikke ser bort ifra at han er villig til å la Sami Al-Arian dø i fengselet. Men det er mulig ansatte i fengselet oppfører seg profesjonelt og kan reagere etter egen vurdering, selv om jeg hittil ikke har sett noen tegn på det». Le Monde diplomatique kontaktet også pressesekretæren til statsadvokat Gordon Kromberg om Al-Arians tilstand, men han kunne verken bekrefte eller avkrefte Erlinders påstander. Anklagersiden er bundet av føderal lov om å ikke uttale seg om personer som avlegger vitnemål foran en storjury.

© norske LMD

(…)