Vantage Points begrensning kan illustreres ved å spole tilbake til første sekvens. En GNN-reporter (sic!) venter på president Ashtons ankomst til rådhusplassen i Salamanca, Spania. Anledningen er et toppmøte med den arabiske verden som hovedtema. Forsiktig optimisme. Reporteren vil komme med noen betraktninger om rammen rundt møtet, men da blir hun bryskt avbrutt av tv-produsenten (Sigourney Weaver): Angie, gjør det du er betalt for. Kort tid etter ankommer presidenten i William Hurts skikkelse, han entrer talerstolen, begynner å tale – og så avfyres et skudd, en bombe eksploderer, og deretter en enda kraftigere bombe. Reporter Angie blir drept.
Knapt noen av filmens skikkelser kommer til å ytre noe som bunner i refleksjon – unntaket er faktisk presidenten. Etter attentatet repliserer han til sin rådgiver som straks vil gi grønt lys for angrep på terroristbaser i Marokko: «Hvorfor skal vi angripe nå, når vi endelig har vunnet litt sympati i verden?» Men Ashton ble jo skutt? Nei, det var dobbeltgjengeren som sto på talerstolen. Relasjoner viser seg å være andre enn vi trodde de skulle være.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
