Grusomhetsfaktoren

På begynnelsen av 80-tallet gjennomgikk den israelske intelligentsiaen en bemerkelsesverdig forvandling. En ny generasjon trådte fram, en generasjon av kvinner og menn som verken hadde opplevd Holocaust eller opprettelsen av staten Israel. Denne utviklingen vitner også om den gradvise modningen til elitene som nå er blitt i stand til å vurdere fortiden uten komplekser og frigjøre seg fra mytene og tabuene de israelske lederne har spredt.

Antikonformismen til disse intellektuelle – historikere, sosiologer, filosofer, forfattere, journalister, filmskapere, kunstnere – har trengt seg fram av hendelsene etter seksdagerskrigen i 1967: Okkupasjonen, den palestinske motstanden, den nasjonalistiske og religiøse høyresiden som kom til makten i 1977, den økende innflytelsen til nybyggerne og de ekspansjonistiske rabbinerne, de økte spenningene mellom religiøse og sekulære. «Når de snakker om Tel Aviv, sier de religiøse ofte Sodoma og Gomorra, mens Jerusalem for de sekulære er ayatollaenes Teheran,» kommenterer Michel Warschawski, en av lederne i den radikale fløyen av fredsbevegelsen. (…)