Vendepunktet i mai 1968

Hvordan forstå 68? I disse dager gis det ut en nærmest uendelig mengde artikler og bøker om hendelsene for førti år siden. Mai 68 har blitt fortolket på alle mulige måter, som revolusjon, sammensvergelse, ødipal trass. Men hendelsene som tydeligvis fortsatt hjemsøker Europa, motsetter seg slike reduktive og ideologisk motiverte fortolkninger.

mai 2008

Et jubileum innebærer ofte at historien blir lest på ny i lys av følgene hendelsene har fått for samtiden. Markeringen av at det er 40 år siden 1968 er intet unntak. Under merkelappen «1968» samles et vidt register av tydelig heterogene protesthandlinger (demonstrasjoner, husokkupasjoner, opptog, frihetsberøvelser, sammenstøt med ordensmakten), som i ettertiden har blitt smeltet sammen av ideen om en motkultur.

Noen steder vedvarte protesten, andre ikke. Den eksploderte, falt sammen av seg selv, eller den ble utvidet i så stor grad at den truet regjeringer, slik som i Tsjekkoslovakia. Protestene skilte seg også fra hverandre med de ulike sosiale formene de antok. De sprang ut fra noen universiteter i Italia, spredde seg gjennom hovedstedenes gater til Berlin og til Mexico, med mange avstikkere, fra storbyen til regionssenteret, slik som i Frankrike. Og avhengig av tid og sted mobiliserte de arbeidere, studenter, bønder og kunstnere. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal