«Nyhetene som ikke kom på nyhetene» er valgspråket til Project Censored. I 1976 begynte Carl Jensen, en professor i kommunikasjonsstudier ved Sonoma State University i Rohnert Park California, et banebrytende arbeid. Han opprettet en medieforskningsprogram kalt Project Censored med oppgaven å kartlegge hvilke nyhetssaker som blir oversett, underrapportert eller blir offer for selvsensur av nasjonale medier i USA. Siden da har prosjektet hvert år publisert en liste med 25 nyhetssaker i denne kategorien. I Norge er den nærmeste parallellen «Saken media glemte», hvor fagbladet Journalisten er ansvarlig for utvelgelsen.
Project Censoreds rangering foretas på bakgrunn av studier av nettaviser, uavhengige journaler og nyhetsbrev utenfor hovedstrømsmediene. 700–1000 saker sendes dessuten årlig inn til Project Censored av journalister, akademikere, bibliotekarer og engasjerte borgere verden rundt. Opptil 200 studenter og ansatte fra universitetets samfunnsvitenskapelige fakultet inngår i prosjektet. De sjekker om nyhetssakene har troverdige kilder og om de er av nasjonal betydning. Den endelige rangeringen foretas så av et nasjonalt dommerpanel. Blant nåværende og tidligere dommere finner vi Noam Chomsky, Susan Faludi, Norman Solomon, Mike Wallace og Howard Zinn.
LISTEN MED sensurerte nyheter er hvert år et brennpunkt for debatt i den alternative pressen i USA. I 2003 ble, for eksempel, de viktigste sakene publisert i hele 40 alternative ukeaviser og flere uavhengige nasjonale magasiner. I tillegg ble den framhevet på 125 uavhengige radio- og tv-stasjoner. For mange på venstresiden i USA er listen et sårt tiltrengt korrektiv til de kommersielle massemediene. Dette kom til syne da Noam Chomsky skrev følgende på 25-årsjubiléet for prosjektet: «Project Censored kan knapt gjøre mer enn skumme overflaten. Hva prosjektet har gransket er det vesentlige fenomenet «virkelig eksisterende demokrati» som vi overser til fare for oss selv.»
Da Le Monde diplomatique spurte den nåværende direktøren for Project Censored, Peter Philips, om prosjektet fylte tomrommet Chomsky henviste til, var svaret entydig: «En meningsmåling Pew Research Center gjennomførte nylig viste at mer enn 77 prosent av alle journalister innrømte at nyhetssaker som ble oppfattet som viktige, men kjedelige, ble enkelte ganger oversett. Over en tredjedel av de spurte oppga at nyhetssaker som kunne skade interessene til nyhetsorganisasjonen ville ofte eller noen ganger forbli urapportert. Sensur i USA i dag er ikke en bevisst dreping av nyhetssaker av offisielle sensorer, men heller et underfundig system laget for å holde tilbake informasjon i den kommersielle lønnsomhetens og egeninteressens navn. Sensuren er et angrep på selve demokratiet. Den undergraver byggesteinene i vårt samfunn ved å skape svært underholdte, men dårlig informerte velgere.»
Personer fra den motsatte siden av det politiske spekteret kritiserer ofte prosjektets medarbeidere for å være venstrevridde under nyhetsutvelgelsen. Et vanlig svar er da at konservative akademikere og journalister har vært invitert til å sitte i det nasjonale dommerpanelet, men har takket nei. Dessuten hender det også at prosjektet tar med saker på listen som er hentet fra konservative publikasjoner.
Andre ganger har prosjektet møtt tung motbør for faktagrunnlaget i kontroversielle enkeltsaker det har fremhevet. Det skjedde med Professor Steven E. Jones’ artikkel om mulig bruk av sprengstoff i WTC i bygning 7 (nr. 18 2007), for påstander om at sonden Cassini-Huygens var en radioaktiv trussel (nr. 1 1996), og for bagatellisering og fornektelse av serbernes overgrep mot sivile i Kosovo i 1999 (nr. 6 2000).
Project Censored har heller ikke mottatt udelt hyllest fra egne rekker. Ved et tilfelle anklaget Don Hazen, grunnleggeren av AlterNet, prosjektet for å dyrke offermentalitet og hevdet de heller burde hedre aktivismejournalistikk som lyktes med å bli synlige i hovedstrømsmediene. Til Le Monde diplomatique svarte Peter Philips følgende på Hazens påstand:
«Hazen ber oss endre hele vår filosofi og dele ut priser til skribenter som har suksess i massemediene. Det finnes allerede nok priser innen den selvgratulerende kommersielle mediestrukturen. Med den størrelsen du har på store mediegiganter i USA, har de ingen unnskyldning for gang på gang overse viktige nyhetssaker som berører våre liv.»
© norske LMD
Fotnoter:
1 Siden 1993 har listen kommet ut i bokform. Kan kjøpes direkte på http://www.projectcensored.org/store
Siden 1993 har listen kommet ut i bokform. Kan kjøpes direkte på http://www.projectcensored.org/store
Tyskland har for øvrig også en liknende kåring med navnet Initiative Nachrichtenausklärung. Se www.kl-medien.de/ina
Se hele rangeringen på for 2008 på http://projectcensored.org/top-stories/category/y-2008
http://www.yesmagazine.org/article.asp'id=1979
Noam Chomsky, «Introduction: Project Censored 25th Anniversary». http://www.chomsky.info/articles/200104--htm
Paul Payne, «There's That Other Theory on 9/11», Press Democrat, 4. november 2006. http://www1.pressdemocrat.com/apps/pbcs.dll/article'AID=/20061104/NEWS/611040304/1033/NEWS01
Albion Monitor: «With Cassini's Orbit, Science Trumps Ignorance», av Lynn Chominisky, Phil Plait og David Walls (03.10.04). http://www.albionmonitor.com/0410a/cassini.html
David Walls, «Dubious Sources: How Project Censored Joined The Whitewash of Serbian Atrocities», New Politics, Volum 33, sommeren 2002. http://www.wpunj.edu/newpol/issue33/walls33.htm
AlterNet er en progressiv nettside for nyhetsanalyse og politiske kommentarvirksomhet. Se www.alternet.org
Don Hazen, «Beyond Project Censored: It's Time for a New Award», AlterNet. http://www.alternet.org/story/202/
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal