– Sosialistene må erstattes av humanistene

– Jeg gikk på skolen på 70-tallet. Å være en intellektuell var å stå utenfor. Vi dyrket diktere som Joseph Brodsky, som ble hundset av staten. Men en stor del av vår generasjon, mitt folk, endte opp med å drikke. Så kom Gorbatsjov, og følelsen av å ha et hjem kom igjen tilbake. Vi var ikke spesielt interessert i politikk den gangen, selv om vi fulgte med. Også Anna Politkovskaja var mer interessert i de private historiene. Politikken ble jo dekket av tv hele tiden, også Tsjetsjenia-konflikten. Men da Putin kom for alvor på 90-tallet endret alt seg. Vi ble sinte. Den historiske muligheten med Gorbatsjov og den tidlige Jeltsin ble forspilt.

– Hva gjør Russlands dissidenter i dag?
– Nå har de gamle kjøkkendiskusjonene kommet tilbake. Vi snakker om Russlands skjebne og politikk. Det finnes noen tenketanker fra Jeltsins tid. Vår eneste offentlighet er internett. De fleste skriver. Jeg også. Eksempelvis på www.kasparov.ru og www.granny.ru. Sistnevnte dekker alle opposisjonsmøter, demonstrasjoner og intervjuer nøkkelpersoner. Per i dag sensureres ikke disse. Jeg sjekker dem daglig, også her i Grimstad.
– Dine to filmer Rebellion og Disbelief viser at Russland i dag dreper sine egne borgere. Kan du bekrefte dette? Kan et stort land over hodet ha sikkerhetsvurderinger som gjør det forståelig å drepe borgere?
– Nei, det er ikke forståelig, selv om det er akseptert av store deler av befolkningen. Folk utenfra Moskva behandles jo som annenrangs borgere. Tsjetsjenerne utsettes for rasisme, de kalles «svartinger». Dette er KGB-mentaliteten vi vokste opp med. De 300 som ble drept i boligblokkene i Moskva [se hovedsak], ledet til en suksessfull krig mot Tsjetsjenia. Putin spurte den gang om man ville at Russland skulle falle fra hverandre. Han var redd for en kjedereaksjon med løsrevne republikker. Jeltsin mente han hadde mislykkes ved å innlede fred med dem – mange kalte det høyforræderi. Det ble derfor akseptert at folk ble drept, så lenge Tsjetsjenia ble erobret tilbake.
– For oss er «humanisme» bare et ord. Det mister sin betydning når du gjentar det nok ganger – som en elektronisk nettadresse. Mange opplever til og med ordet som noe Vesten prøver å dytte på oss, et negativt ord for å destabilisere Russland. (…)