Reformer for de rike

«Voldsom sløsing», «virkelig skandaløse lønninger» … Disse anklagene om bedriftsledernes levestandard kommer ikke fra glødende aktivister ytterst til venstre, heller ikke fra rasende, oppsagte arbeidere, men fra Jean-Claude Juncker, som er formann i Eurogruppen (som omfatter finansministrene i euroområdet, den europeiske sentralbanksjefen og en representant for EU-kommisjonen). Disse framstående medlemmene av det europeiske nomenklatura godtok – og tok kanskje også initiativet til – at denne sorten sjefstillegg skulle få skattefritak. Nå bekymrer de seg for den ødeleggende virkningen av at storfinansen stiller sin utsvevende livsførsel til skue i disse tider med streng lønnspolitikk.

I Frankrike har Nicolas Sarkozy ikke nølt med å slå knytteneven i bordet: Fra nå av er skattefordelene på slike gaver, som kan trekkes fra på skattbar fortjeneste, begrenset til én million euro (åtte millioner kroner)! Det skulle øyensynlig mer til for å skremme Peugots generaldirektør Christian Streiff, som bevilget seg «den feiteste lønnsøkningen»¹ (+ 616 prosent) blant de 40 ledende selskapene på børsen i Paris (CAC 40)² i 2007. I farten mottok den samme Christian Streiff gratulasjoner fra arbeidsminister Xavier Bertrand for å ha avviklet 35-timersuken i en av gruppens bedrifter, gjennom å pålegge de ansatte å arbeide mer uten å tjene mer. Slik virker rettferdigheten som pønskes ut i maktens gyldne slott. (…)