Stadioner uten supportere

Velgerne i den nordlige delstaten Minnesota har gitt USA noen av landets mest progressive stemmer – som Hubert Humphrey, Walter Mondale og Paul Wellstone. Og delstaten kan skryte av noen av de mest omfattende helsetjenestene og tiltakene for å bekjempe fattigdom i USA. Men Minnesota har likevel sluttet seg til rekken av delstater som bygger nye baseballstadioner som har færre seter for vanlige publikummere og flere luksusplasser for de rike. Det gamle stadionet fra 1982 var på ingen måte foreldet, men det hadde bare fasiliteter til å ta imot knappe 250 næringslivstopper og andre mennesker med dype lommer som ønsker å underholde sine forretningsforbindelser. Det nye stadionet vil få selskapslokaler, vestibyler og losjer med plass til 3000, og sørge for mat og drikke til de velstående, men det vil ha plass til 15 000 færre supportere. Dette kommer nesten utelukkende av at de billige setene øverst på tribunen er fjernet. Vi ser stadig flere tegn på at overklassen ønsker å holde på avstand det de oppfatter som en ubehøvlede, hooliganaktige atferden til de på de billigere setene. Om profesjonell idrett en gang samlet nasjonen på tvers av klasseskiller, rettes den nå stadig mer mot ønskene til de rike.

Kjensgjerningen at mange av disse stadionene bygges i områder som allerede er godt overvåket og er forbeholdt de lokale og transnasjonale elitene – «turistbobler» er en mye brukt term – viser tydelig hvem de er ment for. PETCO Park i San Diego ble plassert ved siden av bydelen Gaslamp Quarter som allerede huset en underholdnings- og turistboble. Det flotte stadionet Camden Yards, som ble bygd for å huse Baltimore Orioles, ligger kun ti minutters gange fra byens Inner Harbor, et glansa slør Baltimore bygde for å skjule byens forfall. Disse turistboblene – som fungere som «gated communities» for underholdningsindustrien – holder næringslivsklassen og turistene atskilt fra den gjengse beboeren som lever og jobber i en by med falleferdige boliger og skoler og økende fattigdom. Selv om økonomene sjeldent er enig seg i mellom, er det en utbredt konsensus om at nye idrettsarenaer ikke bidrar særlig til den økonomiske utviklingen i disse fattige byene. Snarere tvert i mot, de vender oppmerksomheten bort fra de reelle problemene og tilbyr nye sirkuser og trygge omgivelser for de velstående. (…)