Alt begynte i Biafra

Biafra-krigen la grunnlaget for måten vi i dag driver humanitært arbeid på. Denne konflikten mellom Nigerias sentralregjering på den ene siden og ibofolket på den andre varte fra mai 1967 til januar 1970. Krigen brøt ut da Iboene (hovedsakelig kristne og animister) rev seg løs fra Nigeria og proklamerte republikken Biafra øst i landet. Denne blodige borgerkrigen, som varte i over 30 måneder, førte til en internasjonal solidaritet av en helt ny type – mer forstyrrende, mer «oppfordrende». Biafra-krigen ga liv til en ny generasjon humanitære bistandsarbeidere. Det nye besto i ideen om at folkeopinionen kunne ha en virkning på hvilke avgjørelser som ble tatt i utenrikspolitikken. Et lands internasjonale relasjoner var ikke lenger forbeholdt diplomater og soldater.

Alt begynte 26. mai 1967 da en rådgivende forsamling øst i Nigeria avgjorde ved avstemning at de skulle rive seg løs fra landet. 30. mai ga oberstløytnant Odumegwu Emeka Ojukwu den nye staten navnet Biafra og slo fast at hovedstaden skulle være Enugu. Den føderale militære regjeringen reagerte umiddelbart: Den erklærte unntakstilstand. «Polititiltak» utviklet seg raskt til en veritabel borgerkrig. Da kampene var på sitt verste hadde Nigeria nærmere 250 000 soldater i aktivitet. (…)