Katastrofale utviklinger

Jeg kom for sent til siste visning av Coen-brødrenes nye film Burn after reading på høstens filmfestival i Venezia. Foran utekinoen innen i kanalbyen sto hundrevis og ventet på uavhentede billetter. «Galskap!» sier hippien foran i køen og peker utover torget Arena di Campo San Polo, han står der bare for å se hva som skjer. Jeg prater med ham for å snike meg inn foran i køen – jeg hadde tross alt kommet direkte med fly fra Norge og gått gjennom mange smug for å finne fram. Innenfor venter allerede tusen mennesker på at filmen skal begynne ute under tropehimmelen. Fra køen slipper bare tjue ekstra inn. Rett foran meg. Jeg
hadde uflaks. Jeg prøver meg med pressekort og overtalelser, men det er umulig å komme inn. Skal jeg klatre over gjerdet? Jeg glaner på torget som tømmes av skuffede folk. En eldre dame foran meg ser fortvilet ut. Hun har tre billetter i hånden – hennes venner kom nemlig ikke. Jeg var inne!

Independent-regissørene Ethan og Joel Coen har lenge vært stjerner, filmens George Clooney, Brad Pitt og John Malkovich likeså. Likevel forteller de to sistnevnte hvordan de stadig har ventet på en rolle i brødrenes filmer. På pressekonferansen fikk Pitt spørsmål om sitt privatliv – han svarer journalisten med å spørre om hun vet at han er der på grunn av filmen. Som underteksten på filmens plakat forteller oss: «Intelligence is relative». Særlig for Clooney, som i filmen driver med internett-dating, som når en vakker italiensk tv-journalist med kort skjørt og utringning bøyer seg utfordrende fram mens kamera går og spør hvordan han ville forført henne. «I would have run like hell» er svaret.

(…)