Pressefriheten truet i USA

Første dagen i september inntraff en hendelse som flere mener vil endre spilleregler for hvordan pressen kan behandles i USA. Da spredde nyheten seg om at radioverten Amy Goodman fra Democracy Now!¹ hadde blitt arrestert for å ha «konspirert til opprør» under republikanernes landsmøte i St. Paul, Minnesota. Goodman ble arrestert i henhold til en sovende paragraf i Minnesotas antiterrorlov fra 2002. Ifølge mediekommentatoren Ray McGovern, som har erfaring fra militær etterretning, var Goodmans arrestasjon en tydelig advarsel om at «reglene hadde gått opp i røyk». Et videoklipp, som ble sett hele 830 000 ganger på YouTube i september, viser hvordan Goodman ble påsatt håndjern og presset mot bakken selv om hun hele tiden identifiserte seg selv som en journalist.² Agenter fra Secret Service reagerte med å rive pressebeviset av halsen hennes.³

Årsaken til den brutale behandlingen var at hun forlangte løslatelsen av de to medarbeiderne Abdel Kouddous og Nicole Salazar,⁴ da de ble arrestert for å ha dekket demonstrasjoner under landsmøtet. Medarbeiderne ble løslatt kort tid etter, med blodrester og arr på kroppen etter behandlingen fra lokalt og føderalt politi. Ingen ble senere tiltalt for lovbrudd.

Journalistene fra Democracy Now! var ikke alene om å få krenket sine rettigheter. Rundt 40 journalister, bloggere og videoreportere ble også arrestert samtidig – enkelte ble til og med arrestert på forhånd. Alle var der for å dekke demonstrasjonene. De fleste var fra den såkalte alternative pressen, men enkelte var også fra hovedstrømsmedier som Associated Press, Variety og St. Paul Pioneer Press.

Politiet i St. Paul ble dessuten kritisert for unødvendig brutalitet mot demonstrantene. Democracy Now! kan fortelle at de brukte pepperspray, gummikuler og sjokkgranater for å holde demonstrantene unna republikanernes landsmøte og sperre dem inne i en såkalt "Free Speech Zone". Sammenstøtene mellom politi og demonstranter ble forøvrig inngående skildret i aktivistdokumentaren Terrorizing Dissent (2008). ⁵ Ifølge Glenn Greenwald, en tidligere advokat og nå blogger for Salon.com, var St. Paul i en mer militarisert tilstand enn Manhattan i dagene etter 11. september-attentatene. Greenwald oppsummerer politiets atferd slik: «Her har vi et massivt angrep ledet av føderale byråer for lovhåndheving på venstredissidenter og demonstranter som overhodet ikke har brutt noen lover. I forkant av angrepene ble de spionert på i månedsvis.» ⁶

LOS ANGELES TIMES rapporterte at rundt 10 000 fredelige demonstranter var møtt opp, og at av disse brøt 200 ut av mengden og deltok i voldelige aksjoner som knusing av vinduer, punktering av bildekk og trakassering av landsmøtedelegater. Det var medlemmer av denne grupperingen politiet angivelig ville få under kontroll, men klarte ikke å skille demonstranter og journalister fra hverandre. Kommentatoren Ray McGovern mener imidlertid at flere i utbrytergruppen sannsynligvis var såkalte «agents provocateurs». Under en samtale i en park med flere aktivister hevdet han å ha blitt presentert troverdige bilder som beviste at i et minste tre personer som ga seg ut for å være demonstranter, hadde vært med i politiets forebyggende raid mot en gruppering kalt RNC Welcoming Committe.⁷ Kort tid etter samtalen ble de tre personene konfrontert med opplysningene, og de forlot raskt området i en bil merket med skilt fra et nærliggende politidistrikt.

Forkjøpsarrestasjonene var et samarbeid mellom bypolitiet og Homeland Security, Sheriffkontoret i Ramsey kommune og FBI. Et eksempel på en slik aksjon var natten til 1. september da de omringet et hus hvor Eileen Clancy, leder for I-Witness, en organisasjon som overvåker politiet for å beskytte borgerrettigheter, overnattet sammen med en rekke andre journalister. Der ble de arrestert av væpnet politi lenge før de hadde fått mulighet til å filme demonstrasjonene eller begå lovbruddene de var mistenkt for å planlegge. Under republikanernes landsmøte i New York i 2004 jobbet I-Witness sammen med National Laywers Guild for å frifinne 400 av totalt 1800 tiltalte som ble arrestert der. Forebyggende arrestasjoner ble også tatt i bruk da.

Da republikanernes landsmøte var over, hadde 60 000 mennesker signert et åpent fra Free Press⁸ som fordømte arrestasjonene og forlangte at den lokale påtalemyndigheten løslot alle anholdte journalister og droppet tiltalene mot dem. Protester kom også fra fra American Civil Liberties Union, The Newspaper Guild, the Reporters Committee for Freedom of the Press, Journalister uten Grenser og Writer’s Guild of America.

Ordføreren i St. Paul, Chris Coleman, svarte innledningsvis ikke på gjentatte telefoner og anmodninger på epost om kommentarer til hendelsene. Han lovpriset imidlertid byens politisjef, John Harrington, for å ha håndtert de mistenkte på en korrekt måte. Senere skal han ha moderert sitt synspunkt betydelig da han i en uttalelse til pressen slo fast at ingen av de anholdte journalistene skulle tiltales for lovbrudd da deres handlinger under demonstrasjonene var beskyttet av ytringsfriheten.

(…)