Mythos og makt

Bygeriljaen Rote Armee Fraktion gikk på begynnelsen av 70-tallet til krig mot et vesttysk samfunn de mente var gjennomfascistisk. Førti år senere er terrorgruppen fortsatt innhyllet i nesten-mytologisk uklarhet. Kinoaktuelle Baader Meinhof forsøker å forklare de ideologiske og personlige motivene.

november 2008

Et stykke uti Baader Meinhof (Der Baader-Meinhof-Komplex) sier en av terroristene, halvveis triumferende, halvveis vantro: «Nå er politistaten her!» Ja, og de har selv vært med å skape den. Liksom politiet har vært med på å gjøre terrorister ut av demonstranter.

Hva var bakgrunnen til disse som bekjempet politistaten og bidro til å skape en enda hardere politistat? Lederskikkelsene i den første generasjonen kom fra solid middelklasse. Både Gudrun Ensslin (prestedatter) og den seks år eldre Ulrike Meinhof (foreldrene var kunsthistorikere) hadde filologisk utdannelse, mens Holger Meins hadde studert og praktisert film. Unntaket var Andreas Baader, dropout og kriminell. Hva var ideologien deres? Vietnam-krigen radikaliserte dem, og utbyttingen av tredje verden var en viktig drivkraft.1 De ville bringe krigen «hjem til metropolene», til de rike landene i nord. I Midtøsten lå sympatien hos palestinerne. Og de ble stadig mer overbevist om at Vest-Tyskland ikke bare hadde mange gamle nazister i lederstillinger, men at landet kort og godt var fascistisk. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal