Juan og Paco kjører i full fart gjennom gatene i Culiacán, hovedstaden i Sinaloa, en delstat som ligger på den meksikanske stillehavskysten, vis-à-vis delstaten Baja California (Nedre California). Klokka er nesten 23, og uten å senke farten kjører de forbi en lokal politibil. Juan sitter bak rattet, mens Paco snakker i walkietalkien. Begge to retter på slipset. Det spraker i walkietalkien: «Paco, det er fire døde, de ligger ved kirken, det er en Chevrolet, rød. Vi avventer info fra dere.» Man skulle tro vi befant oss i en politibil. Langt derifra. De to kollegene er begravelsesagenter, med en litt spesiell nisje: På visittkortet deres står det «Spesialist på skuddvekslinger».
Jobben deres er ikke enkel. Det gjelder å komme til åstedet før andre begravelsesbyråer – minst seks andre byråer bare i Culiacán har «spesialisert seg» på skuddvekslinger. Og mellom politiavhørene må de etablere kontakt med de pårørende for å tilby sine tjenester. «Folk kaller oss ’gribber’ og beskylder oss for å streife rundt familiene mens liket fortsatt ligger på bakken,» sier Paco. «Men jobben vår er nyttig, og vi er ikke arbeidsledige.» Straks vi ankommer åstedet, setter de i gang med å få tak i familiemedlemmenes navn, nærme seg foreldrene midt i den gråtende folkemengden, og bidra til å ta hånd om likene. Denne kvelden er de fire drepte knapt 25 år gamle. De er blitt skutt i bilen sin. Drapsmennene har flyktet uten å etterlate seg spor. «Som alltid,» sier Juan, og fortsetter: «Dette er dagligdags i Culiacán. Med disse er det totalt 13 drepte bare i dag.» Kollegene deres er på plass i en annen bydel, der de tar seg av et annet «narkooppgjør,» som det omtales som i avisene dagen etter. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
