Oljerik halvøy skifter eier

Calabar, sørøst i Nigeria, 14. august 2008. Etter 15 år med væpnet konflikt og årevis med rettslige prosedyrer holdes en offisiell seremoni som markerer overføringen av Bakassi-halvøya til Kamerun. Denne eksepsjonelle suverenitetsoverføringen som ble bestemt av Den internasjonale domstol (ICJ), er en av flere avtaler som fastsetter hvor den 2300 kilometer lange grensen mellom Nigeria og Kamerun skal gå – fra Tsjadsjøen i nord til Atlanterhavskysten i sør. Det er den lengste grensedragningen som noensinne er gjort av FN. Seremonien forløp fredelig, til stor lettelse for utenlandske observatører. Man har imidlertid ikke løst problemet med lokale, væpnede grupperinger som aktivt motsetter seg overføringen av Bakassi til Kamerun, spesielt uavhengighetsforkjempere i Calabar, hovedstaden i den nigerianske delstaten Cross River som Bakassi-halvøya hørte inn under.

Dette territoriet på tusen kvadratkilometer har skapt spenninger mellom nabolandene Kamerun og Nigeria i over hundre år. Det skyldes at området er rikt på olje- og fiskeressurser. I 1913 inngikk de berørte kolonimaktene, Storbritannia og Tyskland, en avtale der halvøya tilfalt Kamerun. Men da koloniene ble selvstendige, økte appetitten på dette området igjen, og i 1974 var det nødvendig med en ny avtale mellom Nigeria og Kamerun. Senere forverret den nigerianske diktatoren Sani Abacha (1993–1998) situasjonen ved å annektere Bakassi militært. Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) mislyktes med sine meklingsforsøk. Det fikk Kameruns president Paul Biya til å be FN avgjøre saken i 1994. 10. oktober 2002 avgjorde Den internasjonale domstolen i Haag at Bakassi-halvøya skulle overføres til Kamerun. Konflikten blusset opp igjen i midten av september 2004, da Nigeria erklærte at landet ikke ville overholde tidsfristen som domstolen hadde satt til utgangen av året. (…)