Den kapitalistiske utopi

Du mener at økonomiske struktur avleires i den kulturelle sfæren og i alle kulturprodukter. Hvordan er den estetiske produksjonen gjenstand for en stadig økende tingliggjøring, kommersialisering og globalisering?

– Formene for moderne kultur er uløselig knyttet til sosiale og økonomiske strukturer, noe som er anskueliggjort i overgangen fra modernisme til postmodernisme. Denne overgangen innebærer en kulturell, økonomisk og sosial endring. Et eksempel er de svenske krimforfatterne Sjöwall & Wahlöö. De skrev først for et nasjonalt publikum, men begynte å skrive for hva man kan kalle en global leserkrets etter hvert som de ble oversatt til flere språk. Deres radikale, lokalt rettede samfunnsengasjement endret seg til å ta opp mer internasjonale spørsmål, og dermed endret det litterære utrykket seg. Samtidig har all kunst og kultur en historisk dimensjon, og i den seinkapitalistiske periode har alt en kommersiell dimensjon, noe som fører til en stadig større forflatning. Kunsten integreres i markedet og blir dermed tingliggjort på samme måte som alle andre varer og produkter.

– Hvordan får dette konkrete utslag?
– Denne tingliggjøringen består eksempelvis i at kunsthandlere, gallerier, museer og kuratorer og deres virksomhet blir gjenstand for økonomiske kalkyler og dermed omgjort til kommersiell verdi. Det samme gjelder mediemonopolene og forlagshusene og hvordan disse gir det vi leser og skriver en varekarakter. Denne varekarakteren skyldes nettopp at kulturelle, sosiale og politiske uttrykk er deler av en helhet som har sin grunn i økonomiske strukturer. Dette er seinkapitalismens kulturelle logikk, som også er et aspekt ved den grunnleggende mangel på kulturell, økonomisk og militær maktsymmetri mellom USA og resten av verden, der den amerikanske forbrukerkulturen representerer eller foregir seg å representere den historiske utviklings kulminasjon for alle kulturer. (…)