Den kyniske fortolkningen av Obamas suksess kulminerte i Noam Chomskys bitende bemerkning om at Obama er en hvit mann som har tilbrakt noen timer i solen. Det Chomsky mente var at folk burde stemme på Obama, men uten illusjoner … Jeg deler fullt ut Chomskys tvil om de reelle konsekvensene av Obamas seier: Fra et pragmatisk-realistisk synspunkt er det nokså sannsynlig at Obama ikke vil foreta annet enn noen ansiktsløftninger, og dermed vise seg som en «Bush med et menneskelig ansikt». Han vil videre-føre hovedtrekkene i politikken, men på en mer attraktiv måte og dermed faktisk styrke det amerikanske hegemoniet, som har blitt svekket av de katastrofale årene med Bush.
Det er likevel noe grunnleggende feil med denne reaksjonen – en sentral dimensjon mangler. Det er på grunn av denne dimensjonen at Obamas seier ikke bare er et nytt maktskifte i de evinnelige parlamentariske kampene for flertall med alt av pragmatisk kalkulering og manipulasjon. Seieren er et tegn på noe mer. Dette er grunnen til at en god, amerikansk venn av meg, en herdet venstresympatisør uten illusjoner, gråt i timevis da det ble klart at Obama hadde vunnet. Uansett hvor mye vi tvilte og fryktet, uansett hvor mange kompromisser vi inngikk, var vi alle i det entusiastiske øyeblikket frie og en del av menneskehetens universelle frihet. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
